Det alle skjønte, men jeg ikke sa..

Nå er det en liten stund siden jeg delte opplevelsene mine rundt det å få en diagnose. Jeg har fått enormt god respons på det og syns det er gøy at folk er med å deler videre, slik at det blir mer normalt å snakke om disse tingene. Som jeg har sagt flere ganger så ønsker jeg å være åpen og ærlig i hele prosessen og håper at mange syns det er interessant. Hvis ikke du har lest det først blogginnlegget enda, kan du lese det her “Følelsen rundt det å få en diagnose” 

I det innlegget beskrev jeg hvordan jeg hadde det og at jeg fikk en diagnose for en stund tilbake. Jeg valgte bevisst å ikke skrive hva diagnosen het, selvom mange skjønte det ut ifra symptomene jeg beskrev. Jeg valgte det fordi jeg fortsatt er i prosessen av å lokalisere det og finne ut av hvilken alvorlighetsgrad det er. Diagnosen jeg har fått heter Endometriose og det er faktisk 1 av 10 kvinner som har det. Skremmende høye tall med tanke på hvor lite det snakkes om..

Jeg hadde aldri hørt om det før jeg satt hos legen og fikk beskjeden selv, og dermed vil jeg være med å bidra til at flere hører om det, snakker om det og at flere forstår det. Det er en vanskelig sykdom å forklare fordi den utspiller seg så forskjellig hos de som har det, selv om hovedsymptomene ofte er like. Jeg skal skrive mer om endometriose ved en senere anledning.

For noen uker siden var jeg på sykehuset for å ta MR og denne uken er det nok et legebesøk som står for tur. I denne prosessen er det så utrolig mange spørsmål, mye usikkerhet og forferdelig mange tanker. Jeg gleder meg til å få flere svar og en følelse av at jeg kommer meg litt videre.

Jeg håper dere får en fantastisk onsdag ❤️

Åse Lene

Treningsdagbok – uke 39

Denne treningsuken har vært utfordrende, tung og gøy! Som jeg skrev tidligere i uken, hadde jeg min første ordentlige intervalløkt på lenge. Det føltes utrolig tungt, men samtidig veldig godt å være i gang med det igjen. Jeg håper jeg klarer å fortsette med en intervalløkt i uka framover, men jeg skal ikke sette meg for høye mål..

På mandag prøvde vi en økt jeg fant på Instagram (#nerikjellerenmedhannaoglotte). De legger ut varierte økter som både er gøye og utfordrende. Hvis ikke du har sjekket ut de, anbefaler jeg å gjøre det.

Treningsuken min så slik ut:

Mandag 21.september 

3 runder på hver bolk 

Bolk 1 – 45 sek på , 15 sek pause 

  1. Thruster 
  2. Ett beins markløft 

Bolk 2 – 40 sek på , 15 sek pause 

  1. Ground to overhead 
  2. En arms roing 

Bolk 3 – 30 sek på , 15 sek pause 

  1. Utfall med rotasjon 
  2. Pushups med forflytning 

Bolk 4 – 20 sek på , 10 sek pause 

  1. Hopp på plate 
  2. Burpees til plate 

Tirsdag 22.september

Treningsfri

 

Onsdag 23.september  

Intervaller – 4 minutter løp, 2 minutter pause x 4 runder ! 

 

Torsdag 24.september 

Treningsfri

 

Fredag 25.september  

  1. Pullups (m strikk) 
  • 10 , 10 , 10 
  1. Knebøy + fronthev
  • 10 , 10 , 10 
  • 10 , 10 , 10 
  1. Utfall + pushups 
  • 10 , 10 , 10 
  • 10 , 10 , 10 
  1. V-ups + hipthrust 
  • 10 , 10 , 10 
  • 20 + 20 , 20 + 20 , 20 + 20 

 

Lørdag 26.september 

Treningsfri

 

Søndag 27.september 

Treningsfri

 

I dag skal jeg nyte søndagen, ligge i vater og være tilkoblet en varmepute store deler av dagen. Formen har vært ganske dårlig denne helgen, så da blir dagene lagt opp litt etter det. Jeg håper dere har hatt en fin uke 💗

Åse Lene

Er det verdt det ?

Denne uken hadde jeg min første intervalløkt på LENGE! Jeg har rett og slett vært litt redd for å løpe. Jeg sliter med støtsmerter i magen hver gang jeg støter litt for hardt ned mot bakken. Det sier seg jo selv at det ikke er behagelig, og i hvert fall ikke på løpetur når man støter hardt mot bakken HELE tiden. Derfor har jeg vært veldig forsiktig med løping den siste perioden.

Sist jeg var hos legen tok jeg opp dette problemet og min frustrasjon over at jeg ikke fikk løpt, eller gjort det jeg egentlig ønsket. Da fikk jeg til svar at jeg kunne prøve å ta noen ekstra smertestillende før løpetur å se hvordan det går. Heldigvis funker det foreløpig veldig bra for min del. Jeg kjenner ikke så mye på smertene underveis og kan nyte treningen mer, men er det verdt det?

For min del er det absolutt verdt det! Selvom jeg har lite energi for tiden, sliter med mye smerter og generelt litt tung i kroppen, så er trening ofte en psykisk greie for min del. Det har alltid vært min måte å få ut aggresjon på, min måte å takle ting og min måte å føle at kroppen fortsatt fungerer. Løping har alltid vært den beste medisinen, og etterhvert har jeg heldigvis flært meg å elske styrketrening også.

På videregående hadde jeg en tøff periode og klarte å løpe på meg en beinhinnebetennelse, noe jeg strevde lenge med å bli kvitt. Samtidig som det også har preget løpingen i ettertid. Derfor er jeg alltid veldig forsiktig med hvordan, hvor ofte og ikke minst hvor jeg løper. Jeg vil fortsatt bruke løping som en måte å takle ting på, men ikke ta det så langt at jeg løper på meg flere skader.

Hvis ikke du har prøvd trening som en måte å takle livets opp og nedturer på, er det virkelig å anbefale. Gå på trening når du er ekstra frustrert, trenger en pause og få ut litt av aggresjonen som så fort bygger seg opp hvis ikke man får det ut. For meg er det som sagt den beste medisinen!

 

Åse Lene

Treningsdagbok – uke 38

Nok en treningsuke er gjennomført og jeg kan meddele at trening har vært tungt de siste ukene. Samtidig som det er så psykisk godt å gjennomføre treningsøktene. Jeg elsker å føle at kroppen fungerer og at jeg kan bruke den, selv om den ikke alltid spiller på lag. Den siste perioden er det få styrkeøkter jeg har gjennomført alene. Verken energinivået eller formen er på topp. Jeg har konkludert med at jeg aldri hadde fått trent hvis ikke det hadde vært for at jeg har venninner jeg planlegger øktene med. Løpeturer en en annen sak for min del. Der er jeg så heldig som har en hund som drar jeg ut på tur.

Dagens tips er derfor: hvis du sliter med å få til ønsket økter, kan det være lurt å avtale med en eller flere venner. Det gjør det enklere å stille opp og det blir større tiltak å avlyse.

Treningsuken så slik ut:

Mandag 14.september 

  1. Knebøy + pushups + facepull 
  2. Bulgarsk utfall + fronthev + mage
  3. Rompe 

Tirsdag 15.september

Treningsfri

 

Onsdag 16.september

Løpetur med hunden 

 

Torsdag 17.september 

Treningsfri

 

Fredag 18.september

  1. Frontbøy + benkpress 
  2. Markløft + overhead triceps pushdown 
  3. Side utfall + leg raise 
  4. Rompe 

Nå er en ny uke godt i gang og jeg håper den har fått en god start ❤️

Åse Lene

Endelig har jeg en do !

I helgen flyttet vi hjem og installeringen av innredningen på badet startet. Det beste var å ha en do i hus og slippe å ta turen ned til utedoen. Gard fikk montert en del i løpet av helgen, men det er fortsatt noen få ting som gjenstår.

Jeg var litt treig med å bestille garderobeskapet vi skal ha både i gangen og på badet. Vi visste ikke helt hva målene ble, i og med at vi reiv både gulv, tak og vegger. Dette måtte bygges opp igjen før jeg kunne bestille skapet. Derfor må vi vente ca.en måned før det er på plass. Nå er det bare å smøre seg med tålmodighet å vente.

Her er noen bilder fra hvordan badet så ut på søndag, så kommer det en oppdatering igjen seinere når flere ting er på plass.

Jeg er ekstremt heldig med at Gard er en handyman slik at vi får ordnet det meste selv og noe med god hjelp fra andre. Badet er jeg så fornøyd med, så nå er det bare å glede seg til alt kommer på plass.

 

Åse Lene

Treningsdagbok – uke 37

Nok en treningsuke er gjennomført og jeg hadde første løpetur på nesten to måneder. Jeg har slitt en del med støtsmerter opp i magen når jeg har gått fort eller løpt, og har derfor vært redd for å prøve meg på en løpetur. Etter legebesøket forrige uke ble jeg anbefalt å ta ekstra smertestillende før løpetur og det funket fett! Jeg var så fornøyd etter løpeturen, selvom jeg var sliten og trøtt så var det verdt det! Ellers har jeg hatt to styrkeøkter denne uken og sier meg fornøyd med det.

 

Mandag 7.september  

Sirkel 30×15 

  • Groud to overhead 
  • Stående roing 
  • Russian twist 
  • Pushups 
  • Rygghev 

Avsluttet med hipthrust + abduksjon (10–>1) 

Tirsdag 8.september 

Løpetur 

Onsdag 9.september 

Jeg hadde bursdag! Tok en rolig dag på sofaen og sushi på kvelden 😍

Torsdag 10.september 

Treningsfri

 

Fredag 11.september  

  1. Knebøy + benkpress
  • 10 , 10 , 10 
  • 10 , 10 , 10 
  1. Markløft + facepull
  • 10 , 10 , 10 
  • 10 , 10 , 10 
  1. Sideutfall + mage 
  • 10 , 10 , 10 
  • 16 , 16 , 16 
  1. Hipthrust + abduksjon 
  • 10 —> 1 

Lørdag 12.september 

Treningsfri – jobbet en del på huset.

 

Søndag 13.september

Treningsfri

 

Jeg håper dere hadde en fin og aktiv uke! Ønsker dere en nydelig søndag ❤️

Åse Lene

Vi flytter snart hjem!

Nå nærmer badet seg ferdig og vi er veldig klare for å flytte hjem igjen. Vi har storkost oss på en liten “miniferie” hos noen venner, men det er ikke til å legge skjul på at det alltid er deilig å komme hjem. Nå har vi snart bodd vekke i 4 uker og i morgen skjer flyttingen.

De siste dagene har flisene blitt lagt, det skal fuges ikveld og i morgen skal Gard montere innredningen. Tidligere i uken så badet og gangen slik ut:

Jeg har også lagt ut en liten filmsnutt på instagram, hvis dere vil sjekke den ut HER !

Noe jeg er veldig usikker på er om jeg skal dele bilde fra badet i løpet av helgen, eller om jeg skal vente til alt er ferdig og på plass. Jeg har bestilt en del ting som har litt lang leveringstid, så det kan jo ta en stund før alt er på plass.. Mhhh, dette er noe jeg må tenke litt gjennom. Hvis dere har noen ønsker, så er det bare å hyle ut 😅

Ellers håper jeg at dere får en fantastisk helg, nyter noen fridager og kvalitetstid med de nærmeste ❤️

Åse Lene

Treningsdagbok – uke 36

Nå føler jeg endelig at jeg kan være åpen og ærlig om alt som skjer på treningsfronten i denne perioden, eller rettere sagt…alt som ikke skjer!

Når jeg begynte å bli ordentlig dårlig og få ekstra mye vondt, bestemte jeg meg for å gå inn i en periode med “kose trening”. Trening og aktivitet er så viktig for meg, så derfor ble det viktig å ikke stoppe helt opp. Det sies jo at trening er veldig bra for folk med sykdommer og kroniske smerter. Noe jeg kjenner meg veldig igjen i. Jeg har alltid blitt fysisk dårlig, fått vondt i kroppen og følt meg uvel i perioder hvor jeg har tatt lengre pauser fra treningen, derfor ble det ekstra viktig for meg å ikke ta en pause nå. Selvom jeg ikke har klart å løpe intervaller, gå på løpeturer, løfte tungt eller pushe meg ekstra hardt, så har jeg valgt å fokusere på det jeg faktisk klarer. Jeg har hatt færre økter i uka og gjort det som frister. Den siste perioden har jeg nesten hatt en eller flere treningspartnere på hver økt, noe som også har hjulpet meg med å gjennomføre.

Forrige treningsuke så slik ut:

Mandag 31.august 

30 x 15 

  • Knebøy 
  • Pushups 
  • Thruster 
  • Glorie 
  • Box walk med vekt 
  • Russian twist 

Avsluttet økta med hipthust + abduksjon (10 —> 1) 

Tirsdag 1.september 

Treningsfri

 

Onsdag 2.september 

Jeg hadde egentlig tenkt meg på en løpetur denne dagen. Men en rolig liten gåtur ble nok, før resten av dagen ble tilbrakt på sofaen.

 

Torsdag 3.september

Treningsfri

 

Fredag 4.september 

30×15 (30 sekunders jobb, 15 sekunders pause) 

  • Knebøy 
  • Benkpress 
  • Bulgarsk utfall
  • Facepull 
  • Sidehev 
  • Crunsh på ball 

X 3 runder 

Hipthrust + abduksjon (20+20) 🔥

Lørdag 5.september 

Treningsfri

 

Søndag 6.september 

Treningsfri

 

Jeg håper dere motiveres til å være litt aktive og gjøre det dere får til. Min motivasjon nå om dagen er at litt er alltid bedre enn ingenting. Gjør det du klarer og ikke sammenlign deg med hva “alle andre” får til.

Åse Lene

 

Nervepirrende , skummelt og overveldende

Følelsene som strømmet rundt i kroppen før fredagens blogginnlegg ble postet var ubeskrivelige. Jeg var usikker på om jeg turte å trykke på publiser knappen, eller om jeg skulle drøye det nok en gang. Det ble nemlig skrevet bare noen dager etter at jeg hadde vært hos legen. Tanken var aldri å poste det da, men det var min måte å prosessere tankene, følelsene og frustrasjonen. I ettertid har jeg lest gjennom det gang på gang. Jeg har lurt på om jeg skulle publisere det, men ikke turt. Fredag ble dagen.

Grunnen til at jeg endelig delte det var som jeg skreiv i forrige innlegg, at jeg ville bidra til åpenheten rundt det å ha en sykdom og vanskeligheten med å få barn. Samtidig som jeg de siste månedene har følt at jeg ikke har kunnet vært helt ærlig i det jeg har delt på sosiale medier. Jeg kunne ikke skrive hvorfor jeg ikke orket å trene eller gjøre andre ting, fordi jeg ikke hadde delt årsaken til problemet. Nå er det endelig ute og jeg kan begynne å dele mer av hverdagen og hvordan den går opp og ned. Jeg vil også ta dere med i prosessen på de forskjellige tingene jeg må gjennom den neste perioden. Det er så sykt mange valg som må tas, leger som må besøkes og usikkerhet rundt så mange ting. Jeg er heldigvis veldig sikker på at alt ordner seg til slutt, spørsmålet er bare når. Foreløpig henger jeg litt å dingler mens jeg venter på en litt mer stabil hverdag.

Til slutt vil jeg bare si tusen takk for alle fine tilbakemeldinger på fredagens blogginnlegg! Jeg satt å gråt ved flere anledninger når jeg leste kommentarer og meldinger. Dere er så utrolig rause og fine! ❤️

Åse Lene

 

Følelsen rundt det å få en diagnose

Hvor skal jeg begynne ?

Det er så mange tanker og følelser som surrer rundt at det er vanskelig å sette ord på hvordan jeg egentlig har det, eller hva jeg egentlig føler om hele greia.. Det som gjør det vanskelig for min del er smertene, uvissheten og alle valgene man må ta.

For en stund tilbake oppsøkte jeg en gynekolog på grunn av en del smerter. Jeg hadde lenge drøyd denne timen. Jeg sa hele tiden til meg selv at smertene kom til å gå over etterhvert, jeg hadde jo ikke så vondt og det er jo bare veldig vondt av og til. Det var så mange unnskyldninger til hvorfor jeg skulle la vær å oppsøke legen. Til slutt fikk jeg fingeren ut og fant meg selv sittende hos gynekologen.

Jeg forklarte situasjonen, forklarte smertene og hun hadde raskt en tanke om hva “problemet” kunne være. Hun sa ikke så mye, men spurte heller mange spørsmål. “Jeg skal forklare mer etter at vi har sjekket deg, slik at jeg kan være sikker på det jeg mistenker”, sa hun.

Allerede da ble jeg litt nervøs, men holdt tårene tilbake. Jeg satt meg i stolen, løftet beina og ble undersøkt. Litt ukomfortabel prøvde jeg å småprate litt og late som om tankene mine var på noe helt annet enn problemet som så åpenlyst var der. Etter kort tid kunne hun bekrefte mistankene sine og prøvde å forklare litt hvordan ting så ut innvendig. Hoveddelen av samtalen skulle skje når undersøkelsen var ferdig og dermed fikk jeg lite informasjon der jeg satt med beina i været.

 

Tilbake i stolen ved siden av pulten hennes begynte hun å forklare diagnosen. På dette tidspunktet klarte jeg ikke å holde tårene tilbake. Hoved symptomene er kraftige mensensmerter, smerter ellers i syklusen, kvalm, vanskeligheter med å bli gravid og smerter under samleie. Det jeg syns var vanskeligst var å høre at jeg kanskje ikke kan bli gravid. Samtidig prøvde hun å berolige meg, og forklare at det i noen tilfeller ordner seg på egenhånd og hvis ikke det går kan man få hjelp på andre måter. Heldigvis stresser jeg foreløpig ikke, men bare det å få beskjeden om at man kanskje ikke kan bli gravid var grusom. Jeg har alltid tenkt at det ikke ville bli noe problem.


Det å få en slik diagnose var både godt og vondt. Jeg syns det er godt fordi det bekrefter alle smertene jeg har hatt over en så lang periode. Og i tillegg få høre at smertene jeg har hatt ikke er normale. Det hjelper også når jeg kan gi smertene i hverdagen en årsak og ikke bare gå rundt å føle meg halvveis hele tiden.

Det som var og er vondt er smertene, usikkerheten og vissheten om at formen min ikke blir bedre, men heller værre.

Jeg er så glad for at det i løpet av de siste årene har blitt mer snakk om at mange faktisk sliter med å få barn og at det er helt normalt. Hovedgrunnen til at jeg skriver dette innlegget er fordi jeg ønsker å bidra til denne åpenheten, bidra til at det skal være greit å snakke om infertilitet eller vanskeligheter med å få barn. Kanskje dette innlegget kan hjelpe andre til å være åpne om problemene sine.

Til slutt vil jeg bare si at det er så mange jeg kunne tenkt meg å snakket med over en kopp kaffe og forklart situasjonen face to face. I fare for at det hadde blitt en tårefylt og sår opplevelse, har jeg heller valgt å skrive om det. Ved å gjøre det kan alle lese det og jeg slipper å forklare situasjonen min så mange ganger OG jeg slipper å svare på spørsmål som “skal ikke dere ha barn snart”, “er det ikke snart deres tur” eller “når tenker dere å ha barn”.

Gjerne hjelp meg med å dele dette videre for å bidra til åpenheten rundt dette temaet.

– Åse Lene