Det som skjuler seg bak fasaden!

I dag har jeg lyst til å dele litt mer om meg selv og hvorfor jeg brenner for trening og hverdagsaktivitet. Jeg håper dette innlegget kan være med å motivere deg til å prioritere aktivitet i hverdagen din. Målet mitt er ikke å få deg inn på et treningssenter, men at du prioriterer noen aktive alternativer.

Nå er det en del år siden jeg aktivt begynte å trene og tankene mine rundt trening har forandret seg veldig i løpet av disse årene. Jeg har fått mer kunnskap og erfaring.

Som ung var jeg veldig aktiv og var med på alle slags aktiviteter. I 8.klasse forandret alt seg. Jeg fikk en del mageproblemer som gjorde at jeg ikke orket å være så aktiv lengre. Det endte med at jeg sluttet på alle aktiviteter og tiden min gikk til TV-titting og avslapping. Selvom det ikke hjalp på mageproblemene, føltes det på mange måter bedre. Slik var det i tre år før jeg bestemte meg for å komme i gang med treningen igjen. I løpet av de årene hadde det kommet en del ekstra kilo rundt forbi på kroppen. Jeg har aldri vært overvektig, men selvbilde var ganske dårlig fordi jeg la verdien min i hvordan jeg så ut.

Trening for meg ble en måte jeg kunne bli tynn igjen. Få flat mage, mindre lår og fastere kropp. Og jeg trodde det skulle skje på noen få måneder.

Med denne målsettingen i bakhodet gikk jeg altfor hardt ut. Jeg begynte å løpe nesten hver dag og det endte med at jeg fikk beinhinnebetennelse. Smertene bare spredte seg oppover og på et tidspunkt følte jeg at jeg hadde vondt over alt. Alt gjorde verket. Jeg gikk til både fysioterapeut og kiropraktor flere ganger i uka for å holde styr på smertene, men det virket ikke som noen ting fungerte. Etterhvert fant jeg løsningen! Jeg måtte begynne å lytte til kroppen. Trening ble så mye mer for meg, enn ønsket om å bli tynn! Ved hjelp av trening og tro taklet jeg livets vanskeligheter. Trening ble min måte å prosessere, komme gjennom ting, takle stress og det hjalp meg på så mange forskjellige områder i livet.

Ved hjelp av treningen fikk jeg kontroll på smertene og jeg har sakte men sikkert jobbet meg oppover. Jeg har blitt bedre kjent med kroppen min, mine styrker, svakheter og begrensninger. Trening har gjort meg tryggere på meg selv og den jeg er. Det gir meg utfordringer og mestringsfølelse på alle måter. Som sagt så ønsker jeg at dette innlegget kan motivere og inspirere deg til å ta aktive valg i hverdagen din. Jeg snakker av erfaring når jeg sier at trening hjelper både på det fysiske og det psykiske. Min drøm er at du skal oppleve den godfølelsen du også 💪🏼

Åse Lene

 

Stol på trening

God mandag ☀️

Jeg har lenge ønsket å dele noen treningsøvelser med dere som lett kan gjennomføres hjemme. I dette innlegget har jeg valgt å bruke en stol. Det er så mange øvelser man kan gjennomføre KUN ved hjelp av en stol. Denne økten er en kombinasjon av 6 øvelser som trener bein, rompe, bryst, rygg og samtidig får du med litt av magemusklene også. Hvis du gjennomfører øvelsene litt raskt vil du få litt puls også, så det er bare å kjøre på!

Jeg anbefaler å gjennomføre det som en sirkel økt. Ta 10 repetisjoner av hver øvelse, før du begynner på første øvelse igjen og gjør det 3 runder. Treningsøkten ser slik ut:

 

  1. Bulgarsk utfall: Plasser et bein bak på stolen, mens du har det andre beinet litt foran deg og bøy i det fremste kneet slik at du kommer ned mot bakken. Bunnposisjonen skal se ut som det siste bilde. Dersom du ikke klarer å komme så langt ned, stopper du der du kommer og går opp igjen. Gjør det 10 ganger før du bytter bein.

2. Pushups: Plasser hendene på stolen og prøv å legg brystet nedi. Denne øvelsen kan være lettere hvis du setter stolen inntil en vegg.

3. Knebøy: Sett rompa så langt ned mot stolen som du klarer og reis deg opp igjen. Prøv å skvis rompa litt ekstra på toppen.

4. Roing: Hold stolen i hendene dine som vist på første bilde. Dra den opp til kroppen og skvis skulderbladene på baksiden. Pass på at du ikke anstrenger skuldrene, her er det skulderbladene som skal jobbe.

5. Dips: Hold hendene på stolen, som vist på første bilde. Pass på at rompe og rygg er nærmest mulig stolen, senk deg ned mot gulvet og opp til startposisjon igjen.

6. Hipthrust: Her skal du ha skulderbladene på stolen og senke rompa ned mot gulvet. Deretter presser du den opp igjen og skviser alt du kan på toppen.

Dette er en perfekt treningsøkt for de fleste og kan gjøres både tyngre og lettere. Den kan gjennomføres hjemme, på kontoret, på ferie osv. Her er det bare å se muligheter og ikke begrensninger. Test den ut du også 💪🏼

Jeg håper du får en fantastisk fin uke!

Åse Lene

Treningsdagbok – Uke 4

Denne treningsuken har gått som smurt! Jeg er temmelig fornøyd med gjennomføringen av øktene og har kost meg masse med treningen. I tillegg har jeg fått trent en del med ei venninne, så det har vært fantastisk. Alltid gøyere sammen. Treningsuka har sett slik ut:

Lørdag 18.januar 

Sirkeltrening, tre runder med alle øvelsene. Det går fort og er veldig effektivt.

  • 20 Knebøy 
  • 12 Pushups 
  • 20 Bulgarsk utfall
  • 20 roing
  • 20 sykling 
  • 10 burpees 

 

Søndag 19.januar

Reisedag, hjem fra Romania.

 

Mandag 20.januar 

 

Tirsdag 21.januar 

  1. Pullups 
  • 5 , 5 , 5 
  1. Knebøy (tempo 3sek ned, 2sek på bunnen og fort opp) + pushups (med vekt på ryggen) 
  • 10 , 10 , 10 
  • 10 , 10 , 10 
  1. Mageøvelse i TRX 
  2. mobilitetsøvelse 

 

Onsdag 22.januar 

30×30 intervaller, med 2% stigning.


Torsdag 23.januar 

30 min med mobilitet og tøying 

 

Fredag 24.januar 

4×4 intervaller, med 2% stigning


Nå skal helgen nytes og treningen settes litt på hylla fram til mandag. Håper dere får en fantastisk lørdag ⭐️

Åse Lene

Det river i hjerte

I dagens blogginnlegg vil jeg dele om hvordan det var å besøke sykehuset i Romania. Det er mange tanker og følelser rundt det besøket og jeg tror aldri man forstår hvordan det er før man ser det. Jeg vil i hvert fall prøve å sette ord på det og beskrive det så godt jeg kan. Selv kunne jeg på mange måter tenkt meg å dele bilder fra sykehuset med dere, slik at dere kan se hvordan det er. Men med tanke på barna, sykehuset og den sårbare situasjonen de er i så gjør jeg selvfølgelig ikke det.

Vi besøker forlatte barn på sykehuset. Jeg forstår ikke helt hvordan det går an, men i Romania kan foreldre bare forlate barna sine på sykehuset. Der blir de liggende på et rom hele dagen. De ligger i hver sin sprinkelseng, uten leker og ting å stimuleres av. De blir kanskje skiftet på noen ganger til dagen og matet ved behov. Ingen kos. Ingen omsorg. Ingen kjærlighet.

Derfor har den organisasjonen vi besøkte bestemt seg for å besøke barna på sykehuset tre dager i uka. Mandag, onsdag og fredag. På mandagsbesøkene kan de oppleve at barna ikke har blitt skiftet på hele helgen. De har samme tøy på seg, helt gjennomvåte av mangel på bleieskift og rommet lukter deretter. Barna blir vanligvis sendt på barnehjem mellom 2-3års alderen, men fram til det blir de liggende på dette rommet.

 

Vanligvis går de ukentlige besøkene veldig bra og de får gjennomført alle. Andre ganger opplever de mye motstand fra ledelsen på sykehuset og kan i perioder bli utestengt. Ønsket til denne organisasjonen er å komme inn å gi barna litt oppmerksomhet, skifte på de, holde de, synge, leke og bare vise kjærlighet. Jeg elsker den tankegangen ❤️

Jeg ønsker å dele Petter sin historie med dere. Han ble født med et handikap. Jeg har ikke forstått helt hva det innebar for han, men det var ikke et stort problem i utgangspunktet. Han ble forlatt av foreldrene sine, barnehjemmene ville ikke ta imot han på grunn av handikappet og har derfor blitt liggende på sykehuset siden. Nå er han 8 år gammel og ligger fortsatt på sykehuset. I og med at han har blitt liggende i en seng hele tiden uten å bli stimulert, har kroppen blitt deretter. Ingen muskler. Ingen krefter. Ingen funksjon. Han får mat gjennom en nesesonde og har det rett og slett ganske vondt. Dersom Petter hadde fått fysioterapi og omsorg, ville han vært et ganske normalt barn.

 

Historier som Petter sin, gjør det verdt turene til sykehuset. Tenkt at de har muligheten til å gå innom tre dager i uka og vise omsorg og kjærlighet. Det ønsker jeg også å være med på!


Når jeg har vært i Romania og sett hvordan situasjonen er i et annet land i EUROPA, blir jeg ekstra takknemlig for hvordan vi har det i Norge. Vi har et fungerende helsevesen og et fungerende system. Vi må virkelig ikke reise langt for å se noe annet. Jeg håper dere kan sitte igjen med en liten takknemlighet for at vi har det så bra, og et hjertesukk for at mange andre har det så vondt.

Åse Lene

Et prosjekt for hele byen

Nå er vi vel hjemme fra Romania, men den kommende uken vil jeg fortsatt dele noen opplevelser fra turen med dere. Selvom jeg har vært i Romania mange ganger så er det mange inntrykk på en slik tur. Jeg har fortsatt ikke skrivd noe om hvordan besøket på sykehuset var, så det blir nok neste innlegg. Dagens innlegg skal handle om prosjektet vi reiste ned for. Det var jo i hovedsak Gard de trengte der nede, så jeg var bare med som reisepartner og storkoste meg med det. Jeg fikk heldigvis unnagjort mange andre ting mens Gard var å jobbet.

Jobben denne gangen var å legge rør til to garderober. Når vi først kom ned, så Gard litt mørkt på jobben. De fikk ikke tak i de materialene Gard ønsket og når vi først reiser så langt for å hjelpe, vil vi helst gjøre det ordentlig. Etter mye leting fikk vi tak i det vi trengte og Gard jobbet på! Hele dagene gikk til det. For Gard var det en stor overgang å plutselig jobbe i Romania med en gjeng hvor bare noen få kunne engelsk. Da ble kroppsspråket den store kommunikasjonskilden. Jeg ser for meg at de hadde det utrolig gøy mens de jobbet og sto på.

De ble heldigvis ferdige med alt på fredag kveld, så vi kunne ha lørdagen sammen og få tid til andre ting, blant annet det jeg skreiv om i forrige innlegg. Du kan lese om det HER! 

Nå er det bare å begynne å planlegge neste tur og se når det blir. Det kan være alt fra februar til mai, så vi får bare være klare når telefonen kommer.


Jeg gleder meg veldig til dette prosjektet blir ferdig! Det er en bygning som ligger veldig sentralt i byen. Plasseringen er rett med fotballstadion i byen og det er mange aktiviteter rundt der. I bygningen har de allerede et doktorkontor. Der kan alle som trenger det, komme å få hjelp. I tillegg blir det en stor gymsal og treningsrom som skal brukes til treninger med ungdommene og andre i byen. Det blir blant annet fotball og basketball treninger. Det skal også være en kaffebar, hvor alle er velkomne til å ta seg en kaffe, ha litt mat og kose seg. Til slutt skal det være et konferansesenter, som skal brukes som møtelokale og som også kan brukes av andre som trenger det.

Her er planløsningen. Det som er merket med gult er de garderobene Gard jobbet med denne turen.

 

Målet er at alt skal være ferdig til oktober, men det har vært mye styr med arkitekten så vi må bare vente å se. Det blir en del turer til Romania dette året, i og med at Gard skal hjelpe med alt rørleggerarbeidet. De neste turene vil også bli oppdatert her på bloggen, så det er bare å følge med. Jeg håper dere har likt innleggene fra turen og at opplevelsene våre har gjort litt inntrykk på dere også.

Jeg håper dere får en fantastisk uke ☀️

Åse Lene

Tenk at dette kan være hverdagen til noen !

I går var siste hele dagen vi hadde i Romania og dagen i dag går til reising. Gårsdagen var fylt med utrolig mange opplevelser, så i dag skal jeg fortelle om den ene, så kommer det en annen seinere i uka.


Vi startet dagen med å finne fram en seng og en sofa. For vi skulle nemlig til et gammelt ektepar å hjelpe de å rydde litt i huset. Dette paret bor i landsbyen. Mannen er 91 år gammel, mens kona er 90. På fredag var de vi jobber med hos dem å ga de nye klær. Klærne dere ser i bildene er brukte klær som er sendt fra Norge. De har et helt greit hus, men det har ikke blitt tatt vare på. De oppholder seg bare i et rom, hvor de spiser, sover og ser på TV. Kona har en sofa hun sover i, mens mannen sover i en seng. Det er ikke lett å si hvor lenge de har hatt disse møblene, men det er i hvertfall mange år. Alt de har er hullete og ekkelt. Derfor ønsket vi å hjelpe dem å rydde, bli kvitt de gamle møblene og sette inn nye.

Da vi kom var første prosjektet å få ekteparet ut av rommet og finne en annen plass de kunne oppholde seg mens vi jobbet. Nå er det vinter og kaldt, så de kunne ikke sitte ute. Kona gikk til nabohuset, mens mannen ønsket å se på. Derfor endte jeg opp med å holde han med selskap.

Når de var ute av huset var det bare å sette i gang, få ting ut og begynne å feie litt. Alt måtte på søpla, fordi det var fullt av lopper og mus.

Det var utrolig mye søppel og støv der inne og vi måtte ha masker på fordi det ble så støvete. Men når alt var ute og de nye møblene kom inn, ble det som et helt nytt rom!

Etter at de siste bildene var tatt, ble det lagt på nytt sengetøy og satt opp nye gardiner. Det ble så mye bedre der!

For meg er det vanskelig å sette meg inn i situasjonen de er i. Det å være så gammel, ikke ha noe godt helsevesen og bo i et gammelt og skittent rom. Det er så langt fra min virkelighet! Det må ha vært utrolig overveldende for dem å få alt dette gjort på en dag. De vi jobbet med har heldigvis forberedt dem på dette i mange måneder og de var utrolig takknemlige når de fikk se det nye rommet.

Neste uke skal de tilbake å hjelpe dem med kjøkkenet, vaske tallerknene de har og fikse det som må fikses.

Dette er bare en av mange familier som har det slik i denne landsbyen og planen er å hjelpe flere etterhvert. Det som gjør mest inntrykk på meg, er at disse tingene som vi ga denne familien er møbler som er sendt fra Norge. Det er så godt å se at det vi gir og sender ned, blir brukt og verdsatt.

Dersom noen ønsker å støtte et sinnsykt bra arbeid, så har dere mulighet til det. Her er både vipps og kontonummer, merk med “Gateway to Hope”. Tusen takk ❤️

 

Åse Lene

Treningsdagbok – uke 3

God morgen ! ☀️

Denne uken visste jeg at noen dager kom til å gå til reising fram og tilbake til Romania. I tillegg er vi i Romania noen dager, og her er det ikke alltid like lett å få gjennomført en treningsøkt. Jeg forsøkte å planlegge øktene, men allerede på torsdag gikk den planen i vasken. Jeg hadde et ønske om å trene på torsdag, men dagen gikk til så mye annet og da var det treningen som måtte ryke. Slik er det noen ganger og da er det bare å ta det med et smil og se om jeg får til en økt en av de andre dagene.

Treningsuken så slik ut:

 

Lørdag 11.januar

Hviledag, men gikk en lang tur i skogen 🌿

 

Søndag 12.januar 

4x4min intervaller , 2% stigning. 

Jeg bleier å varme opp i 10 minutter. Deretter begynner intervallene. Løpe 4 minutter og har aktiv pause i 2 minutter – gjenta fire ganger.

 

Mandag 13.januar 

  1. Knebøy + Nedtrekk
  2. Bulgarsk utfall + benkpress
  3. Pallof press + Triple X med kettlebell
  4. Hipthrust + kneabduksjon (HER)

Triple X er en utrolig god øvelse for armer, bryst og skuldre. Du tar en kettlebell opp i en biceps curl, til en skulderpress, til en triceps press og tilbake til utgangspunktet. Den ser slik ut:

 

Tirsdag 14.januar

Denne økta er inspirert av @instacatrine. Jeg hadde utrolig dårlig tid før jeg skulle begynne på jobb, men hadde planlagt at jeg skulle ha en treningsøkt. Derfor ble det denne korte og utfordrende intervalløkten, som var unnagjort på 25 min.

  • 7 min oppvarming
  • 5 min løping
  • 30 sek pause
  • 4 min løping
  • 30 sek pause
  • 3 min løping
  • 30 sek pause
  • 2 min løping
  • 30 sek pause
  • 1 min løping
  • nedtrapping

Mølla var på 2% stigning hele økta.

 

Onsdag 15.januar

Treningsfri / reisedag

 

Torsdag 16.januar

Treningsfri

 

Fredag 17.januar

Det så ikke ut som vi skulle å unnagjort fredagens økt, men på kvelden kom vi oss ut på en 30 min løpetur i landsbyen i Romania.

Jeg håper du har hatt en aktiv å fin uke ☀️

Åse Lene

Livet er så urettferdig !

I dag ønsker jeg å dele litt om plassen vi bor mens vi er her i Romania. Det heter Gateway to Hope og blir drevet av to ektepar fra Canada. De fikk en visjon for en del år tilbake om å hjelpe unge mødre som har det vanskelig. Her i Romania blir jentene ofte slått, mishandlet eller solgt til andre slik at familien eller kjæresten kan tjene penger. De blir ofte gravide fordi de ikke vet hvordan de beskyttes mot det, eller at de ikke har penger til prevensjon. I tillegg er alkoholisme et stort problem. Mange jenter opplever dessverre at mannen eller kjæresten blir fulle og mishandler dem.

Derfor var det et stort ønske å ha en plass man kunne ta imot disse jentene. Det tok ikke lang tid før tegningene var på plass og byggeprosessen var i gang. Etter at bygget sto ferdig var det mye papirarbeid som måtte på plass før det kunne tas i bruk.

For oss nordmenn er det nok ganske urealistiske historier som ligger bak livene til disse jentene. Jeg ønsker derfor å dele en av dem med dere, slik at dere får et innblikk i hvor viktig slike arbeid er.

Julie sin historie:

Dette er selvfølgelig et fiktivt navn, slik at jenta kan beholde sin anonymitet.

Julie ble kastet på søpla da hun var 6 måneder gammel, mens broren ble solgt slik at familien fikk litt penger. Hun ble funnet og fikk plass på et barnehjem. Etter en periode på barnehjemmet ble hun plassert i en fosterfamilie. Når Julie var 16 år reiste denne familien med henne til Danmark og hun ble der i ca. 4 år. Hos denne familien hadde hun alt hun trengte, familie, hus og mat. På et tidspunkt begynte hun å savne sin biologiske familie som fortsatt bodde i Romania. Derfor reiste hun tilbake, alene.

Hun kom tilbake og fant familien igjen. Det var spesielt lillesøstera hun savnet, men fikk vite at hun var død på grunn av mishandling. Det var også mye narkotika og alkoholisme i familien og på et tidspunkt forsøkte Julie også dette.

I denne perioden forelsket hun seg i en gutt og ble gravid. Han begynte tidlig å slå og mishandle henne. Det Julie ikke visste om gutten hun forelsket seg i, var at han sto bak salg av jenter til Frankrike for prostitusjon. Etter at hun hadde født det første barnet, ble også hun tvunget ut i prostitusjon. Hun ble truet mye, men klarte etterhvert å komme seg unna. Hun havnet på gata og bodde der sammen med barnet sitt , mens hun i tillegg var gravid med enda et barn. Julie ble boende på gata i 7 måneder før to jenter oppdaget og ønsket å hjelpe henne. De fant et krise senter hvor hun kunne bo midlertidig og fødte det andre barnet sitt der. Det var dessverre ikke trygt å bo der, fordi kjæresten lette etter henne og ville ha henne tilbake i arbeid for han. De lette etter en plass hun kunne bo og fant Gateway to Hope.


Det er en umenneskelig situasjon å være i og uheldigvis er det flere slike historier å finne. Jeg tenkte å gi deg muligheten til å hjelpe dersom du ønsker det. Det er ikke alle som har lyst å reise til slike steder, men har et ønske om å støtte økonomisk. Her har du mulighet til å overføre eller vippse. Merk gaven med “gateway to hope”, så kommer alt dit det skal. Tusen takk ❤️

 

Åse Lene

Nå reiser jeg !

I dag er dagen og turen går til Romania!

Tanken med turen er at vi skal hjelpe til på et prosjekt de har der nede. Gard er rørlegger og planen er at han skal legge rør til noen garderober. Jeg er bare med som reisepartner og tolk. Dersom du er interessert kan du lese mer om prosjektet HER. Jeg kommer til å skrive noen innlegg mens vi er der nede og noen i ettertid. Selvom vi skal jobbe på prosjektet håper jeg vi får tid til andre ting også. Det vi gjør i Romania som har satt størst spor i meg er besøkene på sykehuset. Jeg håper vi får tatt en tur dit på fredag og at jeg kan få delt noen av de opplevelsene med dere.

Nå ligger en dag med reise foran oss. Jeg var heldig som fikk tak i billige flybilletter, men det medfører en del mellomlandinger. Vi startet på Kjevik og ankommer Romania i kveld.

PS: Viktig å kose seg på tur!

Planen er å nyte hverandres selskap, i tillegg til at jeg vil få unnagjort litt pensum, mens Gard har lastet ned en del episoder og skal zone ut med det. Spesialpedagogikk boka er en tykk lefse, så jeg har en del å lese.

Jeg gleder meg til å oppdatere dere om prosjektet og selve turen. Håper du får en fantastisk dag og setter pris på de du har rundt deg.

Åse Lene

Psykisk helse

Denne helgen har vært fylt med barnepass og kvalitetstid! Jeg fikk muligheten til å være barnevakt for 3 av tantebarna mine og tok den med glede. Jeg er svært familiekjær, så når jeg kan gjøre noe med familien er livet på topp!

Det første vi gjorde når de kom til meg var å få på regntøyet og gå ut på tur. Etter kort tid begynte klaging og ønsket om å gå hjem. Jeg var heldigvis forberedt, så jeg fikk motivert litt og turen fortsatte. Etter en stund kom vi inn på en skogssti og måtte begynne å lete etter merker å gå etter. Dette ble den store oppturen og gleden var på topp. Stemninga snudde og alt var plutselig helt bra igjen. Til tross for kraftig regnvær, var det ingenting som kunne forandre humøret til kidsa.

Vi storkoste oss og gikk på skattejakt etter disse merkene. Jeg forsto virkelig hvor lite som skal til for å snu humøret og situasjonen til barn. Det er så enkelt. Det er ikke like lett å snu stemninga så fort i voksen alder. Jeg lurer på hvorfor det blir så komplisert med årene? Hva er det som gjør at når man først er nede og har det vanskelig og tungt, så er det så mye som skal til for å komme seg opp igjen?

Jeg har lenge skjønt at fysisk aktivitet er nøkkelen min i slike situasjoner. Uten å gå på detaljnivå så har jeg gått gjennom en del ting i livet som har vært tøft å stå i. Det jeg ofte tyr til er en god løpetur med høy musikk på øret. Jeg føler rett og slett at jeg løper av meg sinne, frustrasjon, smerte og vonde tanker. Etterhvert har jeg jo skjønt at det er endorfinene som kommer snikende innpå og får humøret til å stige.

Derfor vil jeg med dette innlegger oppmuntre deg til å ta en tur ut. Det må ikke være en løpetur eller en treningsøkt, men følelsen av å komme ut i frisk luft, bruke kroppen og fylle opp endorfinlageret betyr mye for den psykiske helsen. Jeg vet at dersom man sliter med psyken kan det være stor nok utfordring å bare komme seg ut, men prøv å fokuser på følelsen man sitter igjen med etterpå.

 

Åse Lene