PÅSKEEGGET!

Jeg er så heldig som er hjemme i påsken! Mens jeg var i Kristiansand for noen dager siden, ringte mamma og sa at hun hadde gjemt påskeegg til meg rundt omkring i huset. Da jeg kom hjem på torsdag, kunne jeg ikke annet en å sniktitte rundt etter det utvalgte egget. Det viste seg at mamma hadde satt ut påskeegg rundt over alt og spredt godteriet i forskjellige egg. Jeg utsatte jakten til i går og ble superfornøyd med alt godteriet jeg fikk! Jeg skal virkelig kose meg de neste dagene! 

Utenom godterispising, så blir det en del jobbing. Vi pleier vanligvis å rydde, vaske og styre med ting i huset når vi har ferie. Så det blir en del av det på dagtid, men avslapping og kos på kveldene. 

Håper du koser deg i påsken og samtidig bruker litt tid til å tenke på hvorfor vi egentlig feirer påske.  

– Åse Lene 

#påske #påskeegg #ferie #helg #candyking #godteri #blogg #vaske #jobb #sjokolade 

Treningsglede

I dag startet dagen med en god treningsøkt på SATS Aquarama. Jeg er så fornøyd med oppussingen de har gjort på treningssenteret. For min del resulterer det i en gøyere og mer spennende treningsøkt når man er i et nytt lokale og får bruke nytt utstyr. I LOVE IT! 

Dagens treningsøkt var utrolig tung, men samtidig veldig gøy. Jeg gjennomførte den sammen med Karen. Det hjelper alltid når man kan trene sammen og pushe hverandre. Treningsøkten gikk utover både kondisjonen og muskulaturen, og er inspirert av Pia Seberg. 

Treningsøkten: 

Den begynner først med en styrke del, hvor vi kjørte tung styrke. Jeg endte opp med 70 kg i markløft, men på Dips brukte jeg et tynt strikk for å sikre meg rett teknikk. Deretter var det bare å kjøre på med EMOM øvelsene. 

Markløft 5 reps x4 

Dips 6 reps x4

EMOM (Every minute on the minute) 

1. Minutt: 14 kcal på romaskin 

2. Minutt: 15 knebøy med stang 

3. Minutt: 15 pushups 

4. Minutt: 15 burpees 

5. Minutt: Hvile

Gjenta dette 4 ganger og økta vil kun ta 20 minutter.  

Det ble en ordentlig svettefest og vi sikret oss et nydelig #treningstryne bilde. 

I kveld skal jeg på spillekveld sammen med noen venner og virkelig kose meg. Håper du får en koselig kveld sammen med venner eller familie! <3 

– Åse Lene 

#trening #tungt #blogg #påskeferie #treningsglede #venner 

Snopekake

God morgen! 

I går kom jeg hjem fra Stavanger, men allerede i dag går turen videre til Kristiansand. Jeg har en del ting på agendaen før jeg skal hjem til mamma og pappa for å nyte de siste fridagene. Mens jeg er i Kristiansand skal jeg sikre meg noen turer innom treningssenteret. Jeg ble inspirert av en treningsøkt Pia Seberg postet på Instagram for noen dager siden og den er allerede booket inn i trenings kalenderen i morgen tidlig sammen med ei venninne. Før jeg setter i gang med dagens gjøremål, ønsker jeg å dele en supergod kakeoppskrift med dere.Det er virkelig verdt å teste den ut i løpet av påska – du vil ikke angre. 

Snopekake (10-12stk) 

4 egg 

2,5 dl sukker

1 lys kokesjokolade 

1 mørk kokesjokolade

200 g smør 

2,5 dl mel

1 ts bakepulver 


1. Sett ovnen på 200 grader.

2. Visp sammen egg og sukker til eggedosis, dette gjør kaken veldig luftig. 

3. Smelt smør og sjokolade i vannbad. Når alt har smeltet, heller du det over i bollen med eggedosisen. 

4. Deretter tilsetter du mel og bakepulver. 

Sett røren i små kakeformer. Det blir en slags sjokoladefondant og alle får en liten kake hver. De skal stekes midt i ovnen i 8-10 minutter. Håper den faller i smak, gjerne gi tilbakemelding når du har prøvd den. 

– Åse Lene 

#Sjokoladekake #oppskrift #Påskeferie #blogg #mat #bake #dessert #fondant #sjokolade 

That feeling

Jeg nyter noen dager i Stavanger med familien. På lørdag var vi ute på favoritt restauranten vår, Døgnvill. Hvis ikke du har prøvd de saftige burgerne på døgnvill, er det jammen på tide. Men, husk å book bord tidlig, da det alltid er så mye folk der. Ellers har vi kost oss med spill, tur og godteri. De neste dagene skal vi få unnagjort litt shopping også – man må jo utnytte mulighetene når man er i en storby. I kveld skal vi slappe av med en film og snopekake (oppskriften kommer på bloggen senere). Vi vet virkelig hvordan vi kan kose oss. Selv om det blir mye kos og mat i påskeferien, er jeg likevel bestemt på å trene og å spise sunt. Som jeg har nevnt tidligere våkner jeg opp til en mail hver morgen av Christine Caine med oppbyggende og motiverende ord. Idag fikk jeg mail med dette sitatet:

 

Hva legger du i dette? 

– Åse Lene 

#familie #påskeferie #godteri #blogg #Stavanger

Søtpotetpizza

Nå er det endelig påskeferie og jeg sitter på toget til Stavanger. Der skal jeg besøke broren min og familien hans og nyte fridagene med familien. I dag tenkte jeg å dele en supergod oppskrift på søtpotetpizza med dere. Den siste perioden har jeg blitt mer og mer glad i smaken av søtpotet. Denne pizzaen er både god og næringsrik, så den passer perfekt til fredagskosen. 

Selv har jeg vært veldig skeptisk til søtpotet, siden jeg tidligere har smakt det i USA til Thanksgiving middagen og det falt ikke helt i smak med marshmallows på toppen. Når jeg først turte å smake startet jeg rolig med å teste ut søtpotetfries, før jeg prøvde meg på litt mer avanserte oppskrifter. Nå har søtpotetpizza blitt en storfavoritt. 

Bunn: 

2 middels-store søtpoteter

3 egg

200 g havremel

2 ts bakepulver

litt salt og evt annet krydder

1. Del potetene i skiver og ha dem i ovnen på 200 grader til de blir møre. 

2. Ha søtpoteter og egg i en blender og miks til det blir en fin røre. 

3. Ta det over i en annen bolle og tilsett resten av ingrediensene. 

Spre dette utover et bakepapir og ha i ovnen på 200 grader i ca 20 min. Mens denne er i ovnen kan du lage toppingen. 

Topping: 

400 g karbonadekjøttdeig 

300-400 g hakkede tomater med hvitløk

2 ss tomatpure 

salt, pepper og evt annet krydder. 

Som topping kan du egentlig bruke det du ønsker. Jeg pleier å lage sausen min slik jeg har skrevet ovenfor, så strør jeg heller litt mais, paprika og ost på toppen. De dagene jeg ønsker litt ekstra proteiner til pizzaen strør jeg litt kidney beans på toppen.

Avkjøl pizzaen før du setter på toppingen, jeg pleier å kjøle den ned i kjøleskapet. Når toppingen er fordelt utover pizzaen, skal den inn i ovnen igjen til osten er smeltet.

Nå kan du skrive ingrediensene ned på handlelisten og imponere med denne til helgekosen. Håper den faller i smak. 

– Åse Lene

 

#oppskrift #pizza #søtpotetpizza #kosthold #sunt #mat #livsstil #hverdagsmat #helg #påskeferie

Kampen mot menneskehandel – Uke 5

Ukens tema: Respons (Hva var svaret vårt på alt vi hadde hørt og sett)

På skolen hadde vi fått en gruppeoppgave der vi skulle lage en egen organisasjon som arbeidet mot menneskehandel. I oppgaven kunne vi lage hvilken som helst organisasjon, så lenge det var rettet mot menneskehandel. En gruppe valgte å starte en kaffebar hvor jenter kunne få hjelp og jobb. Flere andre grupper valgte å basere oppgaven på å danne restitusjonshjem for jentene. Kravet i oppgaven var at det skulle være nøye planlagt og gjennomførbart, slik at skolen kunne eventuelt ta i bruk en av forslagene våre. Min gruppe valgte også å starte et restitusjonshjem for jenter som har vært utsatt for menneskehandel. I oppgaven skrev vi at vi ønsket å ha dette hjemmet utenfor byen, på en slags gård, der vi kunne tilby ulike avkoblingsaktiviteter innen kreativitet, musikk, film og spill, osv. Vi ble veldig fornøyde med resultatet og fikk gode tilbakemeldinger på oppgaven vår.

Mandagen denne uken hadde jeg både gledet og gruet meg veldig til. Etter skolen skulle jeg i prinsippet ta én av barjentene jeg hadde kommet i kontakt med ut, men bestemte meg heller for å ta med meg begge jentene fra de to ulike barene jeg hadde besøkt flere ganger i løpet av tiden min i Thailand (Jenta fra landsbyen som hadde en sønn og jenta jeg lakket neglene til).

Jeg husker at jeg var utrolig stresset og satt med mange tanker og følelser rundt dette. Hva skulle jeg si? Hva skulle vi gjør? Hvordan kunne jeg påvirke valgene deres til det bedre? Hvordan var det egentlig å betale en bar-bot for å tilbringe tid med jentene? Jeg fikk samlet meg og gikk først til baren der jenta med sønnen i landsbyen jobbet og til min store skuffelse var hun ikke der. De hadde “forfremmet” henne til pole-danser og derfor jobbet hun til kl. 03.00 på natten og fikk heller sove litt lengre på dagen. Det går ikke an å forklare skuffelsen jeg kjente da.

Jeg endte heller opp med å ta ut begge jentene fra den andre baren. Jeg måtte betale en bar-bot for dem på 150 norske kr for begge to! Dette er noe menn vanligvis gjør når de skal ta med seg jentene fra baren og betyr at de kan ha jentene til dagen etterpå. Det er så sykt.

Jeg spanderte is på begge jentene og vi satte oss på et hotell i nærheten for å prate. Der hadde de restauranten i øverste etasje og vi kunne gå ut på en terrasse for å nyte utsikten. Det var utrolig fint der og jentene ble helt målløse av det de så. Vi snakket om drømmene deres for framtiden. En av jentene drømte om å kjøpe en moped til å kjøre rundt å selge ris og kjøtt fra en mopedvogn (dette er veldig vanlig i Thailand). Hun andre drømte egentlig om å reise rundt i verden, men ellers visste hun ikke helt hvilke muligheter hun hadde.

Det begge to var sikre på var at de ville ut av situasjonen de var i nå. Begge jentene var under 20 og de var søskenbarn til hverandre. Hun ene hadde visst en sønn hjemme i landsbyen og de var der for å tjene penger til familien. Etter mye prating ble vi enige om at vi skulle finne ut hvordan vi kunne hjelpe dem og når det kunne la seg gjøre.

Da vi følte oss ferdige på hotellet gikk vi videre til et kjøpesenter hvor jeg sa at jeg ville kjøpe en ting til dem. Vi endte opp på H&M og jeg kjøpte en genser til begge to. De sto der med stjerner i øynene og smilte fra øre til øre. Mens vi sto i kassa for å betale fortalte de meg at de aldri hadde vært på en H&M- butikk før. Da vi hadde betalt fikk jentene en pose hver slik at de kunne bære genserne selv. Å se stoltheten de følte ved å bære en enkel pose som var deres egen var utrolig givende! Vi gikk tilbake til baren slik at de kunne slappe av resten av kvelden. Jentene bodde i andre etasje i baren og dermed kom de seg aldri langt vekk. Alt jeg kunne håpe på når jeg gikk derfra var at de fikk lov til å slappe av den kvelden, og at det jeg betalte var godt nok.

På tirsdagen tok vi alle barna fra restitusjonshjemmene til Thrive med på stranda. Der lekte vi, spilte fotball og badet. Det var en koselig dag for både store og små.

Jeg har nevnt tidligere at vi har hatt Counts, som innebar at vi gikk i spesielle gater og telte jenter som solgte seg og menn som kjøpte jenter. Dette hadde vi hver uke mens jeg var i Thailand. Denne uken besøkte jeg Beachrode igjen og telte 280 damer! Jeg er litt usikker på hvor mange menn det var som kjøpte jenter. Dette er fordi at de som hadde ansvar for å telle mennene, ikke klarte å konsentrere seg etterhvert. Jeg var vitne til en episode i gaten som både skremte og irriterte meg på jentens vegne. Det som skjedde var at det stod en jente langs veien og rundt henne stod hele fem menn! De diskuterte pris og forsøkte å få henne til å godta en billigere pris for hennes selskap. Da vi skulle gå, var ikke jenta lenger å se.

Reisen min nærmet seg slutten og dagen før jeg skulle hjem til Norge fikk jeg endelig tatt jenta fra den første baren med ut (hun med sønnen fra landsbyen). Jeg gikk til baren seint på kvelden for å være sikker på at hun hadde begynt å jobbe. Mama-sanen i baren likte ikke særlig godt at jeg kom tilbake, men så lenge jeg betalte for henne gikk det greit. Hun kostet litt mer å være sammen med enn sist (100 kr) , siden hun hadde blitt forfremmet. Jenta var veldig beskjeden og det kunne nesten virke som hun var litt redd.

Vi besøkte en del av byen jeg aldri hadde vært i før. Gaten vi endte opp i var en gate med der det jobbet mange landy-boys.  Her var det en helt annen atmosfære og lady-boysene var utrolig desperate etter å få folk inn i barene sine. For en følelse å gå nedover der…

Vi fant en liten diner og satt oss på det innerste bordet i dineren. Jeg satte meg slik at jeg hadde oversikt over restauranten og kunne følge med på alle mennene som kom inn med en “date” før de gikk videre.

Vi snakket mye om familien hennes, sønnen hennes og hvorfor hun jobbet i baren. Det er ikke lett å hjelpe noen som ikke vil ha hjelp og derfor var det viktig for meg å vite hva som kunne motivere henne til å endre livet sitt. Ved å finne ut hva som skulle til for å få henne til å forlate baren, kunne jeg hjelpe henne å finne løsninger på hvordan hun kunne gjøre det.

Det ble en utrolig bra kveld og jeg følte jeg hadde blitt kjent med henne på en helt annen måte. Jeg måtte dessverre levere henne tilbake til baren og forlate henne. Jeg håpet så indelig på at mama-sanen lot henne være i fred til dagen etterpå.

Reisen min var nå over og det var på tide å si farvel til den fantastiske gjengen jeg hadde tilbrakt de siste fem ukene sammen med. Sammen med disse menneskene har jeg sett, erfart og opplevd noe av det mest utfordrende, vanskelige, hjerteskjærende og forferdelige jeg kan tenke meg på nært hold. Selv om jeg var ganske klar for å komme hjem igjen, var det en del av meg som bare ville bli igjen i Thailand. 


 

Etter at jeg hadde vært hjemme noen dager, fikk jeg en telefon. Det var noen jeg jobbet med i Thailand som ønsket å fortelle meg at jenta jeg hadde tatt med ut kvelden før jeg reiste hjem, hadde forlatt baren.

Dagen jeg reiste hjem, hadde tolken min (som har vært med meg på besøkene i barene for å lette kommunikasjonen) gått tilbake til jenta og fortalt henne at hvis hun ville reise, måtte hun pakke baggene sine uten at noen merket det. Videre skulle hun (tolken) komme tilbake til baren å hente henne på kvelden. Når kvelden kom, gikk tolken tilbake til baren, betalte for en kveld sammen med jenta og satte seg på en buss hjem til landsbyen. Tolken var sammen med henne i landsbyen en stund for å veilede og hjelpe henne med overgangen til den nye tilværelsen hennes.

Dette bilde betyr mer enn ord kan forklare! Denne nydelige jenta møtte jeg på baren i Thailand. Jeg tilbrakte noen timer hver torsdag med henne og fikk lov til å prege hennes valg og hverdag. Nå er hun hjemme i landsbyen med sønnen sin og hun har fått jobb på et kyllingslakteri (en jobb hun ønsket seg). For en glede. Jeg er i lykkerus!

– Åse Lene 

 

#menneskehandel #reise #Thailand #skole #menneskerettigheter #menneskeverd #notforsale #sommer #misjonsarbeid #blogg #forebyggendearbeid

Kampen mot menneskehandel – Uke 4

Ukens tema: Release (Direkte oversatt betyr dette å “løslate”, men i denne sammenhengen handler det om hvordan mennesker blir reintegrert i samfunnet igjen etter å ha kommet ut av menneskehandel)

For å beskrive denne uken med ett ord må jeg si “følelsesmessig”. I løpet av de tre siste ukene hadde jeg sett og opplevd så mye at det tilslutt rant litt over for meg. Det var mange tårer og mye frustrasjon som måtte ut. Jeg husker spesielt at den ene dagen satt jeg med en følelse om at ingenting jeg gjorde var godt nok. Folk ville alltid ha mer og jeg strakk aldri til. For meg er trening den perfekte måten å få ut frustrasjon på. Etter å ha gjennomført en god treningsøkt kom jeg frem til at dersom ikke folk er fornøyde, så kan ikke dette være mitt problem. Jeg gjør mitt beste og det er alt jeg kan gi!

På skolen fikk vi besøk av en dame som heter Ruth fra Bloom Asia. Dette er en organisasjon fra Australia, men som holder til i Kambodsja. Der jobbes det med å integrere jenter som har opplevd traumer innen menneskehandel tilbake i samfunnet. Ruth hadde utrolig mye kunnskap om hvordan man kan hjelpe disse jentene. Hun lærte oss hvordan hjernene våre reagerer på slike opplevelser og forklarte at det finnes noen baner i hjernen som kortslutter når man blir minnet på ulike traumer. Reaksjonen man vanligvis får når man blir minnet på traumene er at man ikke klarer å fungere, eller at man får en utagering som man selv ikke forventer. For jentene som har vært ofre for menneskehandel og som på grunn av dette har traumer, er det viktig at de har et trygt og stabilt miljø rundt seg som kan hjelpe og støtte dem til å få tilbake livskvaliteten sin.

Ruth lærte oss også at det er viktig for oss som jobber med mennesker som har opplevd traumer å være “bevisste” på at det er deres historie å fortelle, ikke vår. Jentene må få eierskap over sine egne liv igjen. Her er nettsiden til denne organisasjonen dersom dere ønsker å lese mer om den: http://bloomasia.org

Vi var på bar outreach igjen denne uken og jeg fikk ett ekstra armbånd å gi til en jente. Jeg ønsket å gi dette armbåndet til jenta fra baren jeg besøkte den første uken jeg var i Thailand. Denne gangen fikk jeg en god og hjerteskjærende samtale med henne ved bruk av google translate. Hun fortalte meg at hun kom fra en fattig landsby ved navn Chantaburi som ligger på grensen mot Kambodsja. Flesteparten av jentene som er i Pattaya er fra denne landsbyen. Hun fortalte meg at hun var 25 år gammel og hadde en 11 måneder gammel sønn hjemme i landsbyen. Hun hadde ingen ønske om å jobbe i baren, men hadde reist dit for å tjene penger for å forsørge familien sin. Når hun fortalte historien sin, krevde det utrolig mye av meg å ikke begynne å gråte. Jeg kunne så sårt ønske at jeg kunne ta henne med meg og garantere henne at hun aldri mer behøvde å jobbe i baren, men så lett er det dessverre ikke. Jeg fikk i hvertfall gitt henne armbåndet som et tegn på at jeg brydde meg om henne. Etter besøket snakket jeg med noen av lederne mine og vi bestemte oss for å gå tilbake om en uke for å snakke med denne jenta om å reise fra baren. Dette møte vil jeg fortelle mer om i neste innlegg om uke 5. Denne kvelden kunne jeg ikke annet enn å gråte meg selv i søvn og be om at jeg kunne hjelpe denne jenta ut av situasjonen sin – hjelpe henne ut av grusomhetene og heller til noe trygt og stabilt.

Dagene gikk og når helgen kom reiste vi til Erawan National Park som lå 4-5 timer unna der vi bodde. Dette er en av de mest kjente nasjonalparkene i Thailand og den er kjent for de nydelige fossefallene sine. For å kunne se de ulike fossefallene (7stk) måtte vi følge en sti som førte oss oppover i fjellet. Vi parkerte bussen og startet ferden opp i fjellet. Vi var virkelig ikke forberedt på hvor langt det var til toppen, men turen var absolutt verdt det. Det var et stykke mellom hvert fossefall og de ble vakrere og vakrere for jo lenger opp i fjellet man kom. Vannet var helt spesielt, noen plasser var det lyseblått og andre steder var det nesten hvitt. Når vi endelig nådde toppen, svette og slitne og fikk sett det siste fossefallet, kunne vi ikke annet enn å hoppe uti vannet – ikke ut i fossefallet altså.. Det som skulle være et deilig bad endte med at alle fikk litt småpanikk da vi ble bitt av småfisk. På vei tilbake til bussen møtte vi på en ape. Dette ønsket jeg selvfølgelig et bilde av, men da jeg skulle ta bilde av de andre med apen, snudde den seg mot meg og forsøkte å hoppe på meg. Jeg klarte panisk å få den vekk og slapp unna med noen kloremerker på armen. Vi kom oss trygt ned fra fjellet og kjørte tilbake til Pattaya.

– Åse Lene 

#menneskehandel #reise #Thailand #skole #menneskerettigheter #menneskeverd #notforsale #sommer #misjonsarbeid #blogg #forebyggendearbeid #ape #tur #fjellet #fossefall #trening 

 

Kampen mot menneskehandel – Uke 3

Ukens tema: Restoration (Gjenoppbyggelse)

Vi lærte om grunnleggende behov og forskjellige typer ettervern denne uken. Behovet for ettervern for mennesker som er løst ut fra menneskehandel er viktig på så mange nivåer. Jentene som har vært utsatt for dette er ofte ekstremt traumatisert og trenger lang tid for å jobbe seg gjennom traumene. Hvis man skal jobbe med mennesker som har opplevd slike traumer, er man først nødt til å dekke de grunnleggende behovene de har før man kan hjelpe dem å bearbeide alt det fæle de har opplevd. Det var også mye fokus på “self-care” som innebærer at når vi tar vare på oss selv, kan vi gi så mye mer til menneskene vi møter.

Processed with VSCO with f1 preset

I løpet av denne uken var vi på Counts (telling). Her ble vi tildelt en gate vi skulle vandre frem og tilbake. Vi var ca. 4 grupper på rundt 7-8 stk og alle gruppene fikk hver sin gate. Min gruppe skulle besøke en gate som heter Beach Road. Denne gaten ligger langs et vann og ender ved Walking Street. Her var det ingen barer å se. Flere av jentene som stod i gaten har “bakmenn” som følger nøye med på dem hele tiden. Jeg observerte at de ofte satt litt i bakgrunnen. Jentene som ikke hadde “bakmenn” var jenter som ikke hadde fått seg jobb enda og som foreløping “drev for seg selv”. Det er en liten forskjell på bakmenn og pimp. Man refererer ofte til en pimp når det er en leder for et Bordell eller et større nettverk. Mens en bakmann kan være en bror, onkel, far eller kjæreste.

Mens vi gikk rundt i gaten skulle vi telle jenter (prostituerte), menn (som kjøper jenter) og #ladyboys” (gutter som har delvis eller helt skiftet kjønn til jente ved operasjon). Ved å telle alle disse menneskene fikk jeg et tall på noe jeg hadde sett og gått forbi så mange ganger. Det var virkelig en tankevekker. Gaten strakk seg ca. 1 km og mens vi gikk der telte vi hele 350 jenter og 250 menn!! Da vi kom tilbake til huset vi bodde i var det en tung stemning. Vi var alle i sjokk over tallene de ulike gruppene hadde telt i de forskjellige garene vi hadde besøkt. Det føltes som et slag i magen.

Denne uken fikk alle i klassen to armbånd hver. Vi fikk i oppgave å beholde det ene armbåndet selv og det andre skulle vi gi til ei jente i en av barene vi besøkte. På armbåndene var det en perle i midten, og sammen med armbåndet skulle jentene få et ark som beskrev hva denne perlen betydde.

Jeg fortalte om et av barbesøkene i forrige innlegg og denne uken begynte vi å gå til to barer. En bar på tirsdag og en bar på torsdag. På tirsdagen gikk vi til samme bar som forrige uke og torsdagen gikk vi til en ny bar. Jeg opplevde det samme i denne baren som på forrige. Det var ei jente som tok oppmerksomheten min med en gang og vi fikk god kontakt. Denne jenta kunne litt bedre engelsk, men det var fortsatt utfordrende å kommunisere. Vi satt oss ned for å spille noen spill og jeg fikk kjøpt ei brus til henne. Etter å ha spilt spill spurte jeg om jeg kunne lakke neglene hennes. Hun ble så glad og smilte fra øre til øre! Dette gjorde meg så glad. Tenk at en så liten ting kunne bety så mye for noen. Når jeg var ferdig med å lakke neglene spurte jeg om å også fikse håret hennes. Jeg fikk en følelse av at hun virkelig følte seg verdsatt, det var så lite som skulle til for å glede henne. Da vi skulle gå valgte jeg å gi et av armbåndene til denne jenta. Da hun leste arket som fulgte med armbåndet, så jeg at hun ble rørt. Hun takket meg flere ganger for den lille gaven.

Fridagen min denne uken kunne jeg virkelig brukt på en annen måte. Vi fikk beskjed om at det ville være en Bethel Conference i Bangkok, noe som virket veldig spennende. Bethel er en stor menighet i USA som har misjonsarbeid og konferanser i flere land. Det var litt dårlig kommunikasjon om denne konferansen. Jeg så for meg at det skulle være mange folk fra Bethel der og at det skulle være lovsang, talere og liknende. Istedet var det en dame fra Bethel som jeg ikke hadde hørt om, som skulle holde konferansen. Hun var veldig flink, men jeg følte ikke dette var noe for meg. Til å begynne med var jeg irritert på meg selv for å bruke fridagen min på dette, men heldigvis endte det opp med å være en veldig bra og koselig tur til Bangkok.

– Åse Lene 

#Thailand #reise #menneskehandel #blogg #misjonsarbeid #skole #sommer #forebyggendearbeid #menneskeverd #menneskerettigheter #hjelpeandre #notforsale 

Kampen mot menneskehandel – Uke 2

Ukens tema: Rescue (Hvordan vi skal redde mennesker ut av menneskehandel).

Denne uken var en veldig tung og følelsesmessig uke for meg. Vi hadde flere undervisninger om hva vi skulle se etter og hvordan man skulle gå fram for å hjelpe noen som ble utsatt for misbruk. Det var spesielt en undervisning som satt dype spor i meg og fikk meg til å sitte igjen med en håpløs følelse.

På skolen hadde vi besøk av en tidligere politimann fra Australia som skulle ha en undervisning med oss. Han var spesialutdannet innenfor menneskehandel og hadde tidligere jobbet mot dette i Australia, da det også er et stort problem der. Etterhvert bestemte han seg for å flytte til Thailand for å hjelpe mennesker der. I løpet av tiden som politimann i Australia og som bekjemper av menneskehandel i Thailand har han sett og erfart mye. Vi fikk høre flere grusomme historier han hadde opplevd. Det var spesielt en historie fra Thailand som satte spor i meg.

Se for deg et bordell hvor det jobber 10 jenter/damer der du mistenker at flere av dem er under 18 år. Det foregår et samarbeid med politi og andre ressurser for å raide bordellet (få jentene ut av situasjonen de er i) på grunn av denne mistanken. Etter at politiet sammen med andre ressurser har raidet bordellet, viser det seg at kun en av jentene er under 18 år. Denne jenta blir sendt til et rehabiliterings senter som tar imot kvinner og barn som har gjennomgått slike traumer. De 9 resterende jentene får heller bot, blir satt i fengsel eller sendt hjem til hjemlandet sitt. Dette hjelper lite, da de etterhvert blir oppsøkt eller funnet av pimpen sin igjen og blir sendt til et nytt bordell. I følge politimannen skal det utrolig mye til for at disse jentene kommer seg ut av denne onde sirkelen.

Poenget hans var at strategien vi har per dags dato for å bekjempe menneskehandel, ikke er optimal. Hvordan skal man kunne redde ei jente og forebygge at ei annen tar hennes plass? Det er dessverre ikke nok å raide et bordell. Politimannens ønske er å heller gå etter det som driver menneskehandel, nemlig penger. Han fortalte at man må etablere kontakt med ulike banker som har kunnskap om menneskers økonomi og måte å bruke penger på. Han mente at vi måtte se etter ulike pengemønster.

Etter denne undervisningen satt jeg igjen med en forferdelig følelse. Er det egentlig verdt det? Er det verdt å kjempe for jentene når de bare blir tatt inn i det igjen? Når de velger å gå tilbake og ikke ser en annen utvei, eller blir solgt av andre familiemedlemmer, kidnappet eller lurt. Hva kan lille meg gjøre mot et så stort nettverk?  

Senere den dagen besøkte vi ACT Pattaya (Child advocacy center). Dette er en organisasjon som jobber med blant annet A21 som er en av de største organisasjonene som jobber mot menneskehandel. Det var spennende å besøke denne organisasjonen. De ga meg et annet perspektiv på hvordan det er å redde barn ut av menneskehandel.

 

 
 

Jeg måtte forandre perspektivet mitt fra å redde alle sammen til “hvis jeg klarer å hjelpe ei jente, så betyr det noe”. Jeg fikk litt av gnisten tilbake til å fortsette å jobbe mot menneskehandel. Det er faktisk et liv det er snakk om!

På ettermiddagen denne uken startet vi med bar outreach. Det innebar at vi to dager i uka gikk til en bar for å skape relasjoner med jentene som jobbet der. Vi delte oss inn i mindre grupper og individuelt i gruppene bestemte vi oss for hvordan vi skulle gjennomføre det. Ville vi gå til samme bar hver gang eller ville vi ta en bar den ene dagen og en annen bar den andre dagen? Min gruppe valgte å besøke to forskjellige barer. Vi fikk utdelt en spesifikk gate vi skulle gå til, ellers kunne vi velge selv hvilke to barer vi ønsket å besøke.

I forrige innlegg nevnte jeg walking street, som er en mer glamorøs side av prostitusjon. De gatene vi gikk i nå var noe helt annet. Alt jeg kunne se var barer. Det tok aldri slutt og alle hadde en håndfull eller flere jenter som sto klar til å ta oss imot. Alle barene hadde en Mama-san. En “Mama-san” er en litt eldre kvinne som har vært i prostitusjon lenge og har autoritet over de andre jentene i baren. Det kan være vanskelig å få kontakt med Mama-sanen, men vi var veldig heldige med barbesøkene vi hadde. Vi kunne ikke bare komme til baren å sitte der for å snakke med jentene, vi måtte alltid kjøpe en brus for at vi skulle være verdt tiden deres. Hvis jeg kjøpte noe til ei jente, måtte hun sitte med meg til hun hadde drukket det opp (det er slik menn kjøper tiden til jentene mens de er i baren).

Vi besøkte de ulike barene på ettermiddagen. Grunnen til dette er at kveldene dessverre er for travle for jentene til at vi kan snakke med dem. Det var heldigvis få menn i barene når vi var der, så jentene hadde god tid til oss. Det var ei jente som fikk oppmerksomheten min med en gang. Hun hadde kommet til baren dagen før og var helt ny der. Man kunne se på hele denne jenta at hun var svært usikker og redd. Det var utfordrende å kommunisere med henne for hun kunne ikke prate eller forstå engelsk. Siden det var vanskelig å kommunisere, spilte vi heller spill. Det fikk henne til å smile å le litt, og det varmet hjerte mitt.

Fridagen denne uka reiste vi en liten gjeng til “the Sanctuary of truth”. Dette er en kjent trekirke som ligger rett ved vannet. Det var veldig interessant å se denne kirken. Den hadde flere ulike graverte skulpturer over hele bygget. Det var omtrent en halvtimes kjøretur for å komme dit. En stor grunn til at vi reiste dit var for å ri på elefantene. Selvom jeg har gjort det før, var det gøy å gjøre det igjen. Vi fikk også matet og kost med disse store flotte dyrene.

 

– Åse Lene 

#Thailand #reise #menneskehandel #misjonsarbeid #skole #sommer #forebyggendearbeid #opplevelse #hjelpeandre #notforsale #menneskerettigheter #menneskeverd #elefant #safari #dyr 

Kampen mot menneskehandel – Uke 1

Sommeren 2017 var jeg i Thailand sammen med organisasjonen Thrive Rescue, som også er en skole jeg skulle gå på. De jobber spesielt med å få barn ut av prostitusjon og har flere “safe houses” hvor barna bor sammen med damer som passer på dem. Med tanke på alle de traumatiske opplevelsene disse jentene har vært gjennom, får de et ganske normalt liv gjennom denne organisasjonen. De får ulike former for terapi, de går på skole og får leve livet sitt som andre barn på deres alder. Den eldste jenta der var kun 12 år gammel.

Vi var en gjeng på rundt 30 stykker som gikk på skolen, de fleste fra USA, en fra India, ei fra England og meg fra Norge. Vi bodde i samme hus alle sammen og hadde rom hvor vi sov 5-10 stykker. Jeg kom heldigvis på et rom med bare fire andre og var så takknemlig for det. Med tanke på at vi skulle jobbe mot menneskehandel, var det ganske deilig å komme inn på rommet iblant og legge seg i senga uten at det alltid var noen der. 

Menneskehandel i Thailand er et velkjent problem, men jeg har et ønske om å gjøre det kjent for dere hvor stort dette problemet egentlig er.

De siste årene har det blitt mye mer oppmerksomhet rundt menneskehandel, men jeg opplever fortsatt at det er mange som ikke vet hva det er eller ikke forstår at problemet er så stort. På Unicef sine sider definerer de menneskehandel slik: Menneskehandel er å utnytte barn, kvinner og menn til å utføre arbeid og tjenester ved bruk av tvang, vold, trusler, forledelse eller ved å utnytte personers sårbare situasjon.

En del av opplegget i Thailand var å gå på skole på dagtid og ha outreach på ettermiddagen og kvelden. Outreach er når vi går ut for å tjene/møte mennesker der de er. På skolen lærte vi mer om hva menneskehandel er, hvordan man skal møte det, hva man skal se etter og hvordan man skal hjelpe mennesker ut av det. Organisasjonen fikk flere gjester til å snakke på skolen. Det var blant annet politi, en FBI agent og andre som hadde jobbet med jenter som var blitt reddet ut av menneskehandel. Hver uke hadde vi et nytt tema.

Ukens tema: Prevention – Forebygging

Det ble mye snakk om hva som er årsakene bak menneskehandel og hvordan vi kan forebygge det. Noen av årsakene bak menneskehandel er:

Fattigdom, er en stor årsak til hvorfor menneskehandel eksisterer. Noen ser på dette som deres eneste utvei og andre ser på disse menneskene som lette å utnytte. For å forebygge og helst forhindre at menneskehandel skjer kan vi hjelpe dem slik at de ikke trenger å selge seg selv, eller andre i familien. Vi kan hjelpe dem å se at prostitusjon ikke er den eneste utveien fra fattigdom.

Etterspørsel, er dessverre en annen årsak til menneskehandel. Hvis ikke det hadde vært etterspørsel, hadde aldri problemet eksistert. Det viktigste man kan gjøre er å lære andre at alle mennesker er verdt noe, ha respekt for hverandre og at mennesker er MYE mer verdt enn det noen kan betale!

Denne uka på skolen hadde vi en mann som tidligere jobbet som politi i USA og som nå bodde i Thailand for å jobbe mot menneskehandel. Han fortalte og lærte oss mye om hvordan det hadde vært å jobbe mot et så kriminelt nettverk. Vi lærte hva vi skulle se etter og hvilke grupper mennesker de ofte gikk etter (hvilken taktikk som ofte blir brukt).

Det er et ganske komplisert opplegg å finne jenter “å lære” dem opp. De som driver med menneskehandel, “Pimpene” som de kalles, har ofte et stort nettverk hvor de har forskjellige personer som er delegert til forskjellige deler av prosessen. Det starter ofte med at en person leter rundt på sosiale media etter jenter/gutter som passer etterspørselen. De starter med å like bilder, prøver å skape kontakt og skriver en melding. Hvis de får respons, blir samtalene delegert til neste person (uten at jenta eller gutten de snakker med vet om det) og bygger en relasjon. De oppsøker ungdom helt ned i 13 års alderen, fordi de er lettere å forme. De relaterer seg til ungdommens situasjon og får dem til å tro at de bryr seg om dem. Det avtales kanskje et møte, de får kanskje hjelp til noe og det fører til at pimpen kan si “nå har jeg hjulpet deg med en ting, kan du gjøre en liten ting for meg?” Dette er bare et eksempel på hvordan de kan gå fram.

I tillegg til skolen var vi også rundt og besøkte andre organisasjoner den uka. Den ene het Pattaya Slum Ministry og jobbet ute i landsbyene med å forebygge at menneskene der skulle ta feil valg. De gjør et viktig arbeid hvor de har barnemøter og ungdomsmøter, de gir familier mat (ris, olje og fisk) og lærer dem å lage smykker og ting som kan selges. Her er et lite klipp om hva de holder på med og arbeidet de gjør.

 

 

En annen organisasjon var Tamar Center. Der tok de imot mennesker som hadde kommet ut av menneskehandel og lærte dem blant annet å klippe hår, sy, lage kort, drive kaffebar og bake. Organisasjonen hadde en egen cafe som ble drevet av mennesker som tidligere har vært i prostitusjon hvor vi kunne kjøpe både kaffe, smoothie og kaker. Det var så koselig å besøke kafeen de hadde der og kunne støtte det de gjør.

 

v13WyMfVnCg

 

Vi hadde første besøk til Walking street som ligger sentralt i byen Pattaya. Det er nesten bare nattklubber, barer og massasjeplasser nedover hele gaten. Mens vi gikk opp og ned gaten sto jentene på rekke og rad utenfor de forskjellige utestedene. Jentene hadde et tall på brystet og folk kunne komme å si hvilket tall, altså hvilken jente de ville ha med seg. Ellers så vi flere menn i gaten med både to og tre jenter i armene. Det var utfordrende å gå gjennom denne gaten og se på alt det som foregikk. Det å se disse jentene i øynene, føle på situasjonen de befant seg i og føle på maktløsheten ved å ikke kunne gjøre noe for dem, var helt forferdelig.

Hver uke hadde vi en fridag, og denne uka tilbrakte vi den på en strand. Jeg fulgte egentlig bare resten av gjengen, for jeg var ganske sliten denne dagen. Det hadde vært så mange inntrykk hele uken, samtidig som jeg skulle bli kjent med så mange nye mennesker. Vi tok en båt ut til en øy og måtte ta scooter videre for å komme til stranda. Vi satt tre stykker på en scooter, noe som i mine øyne var litt skremmende. Det var utrolig deilig å komme seg vekk fra byen litt, og heller kunne koble helt av, samtidig som jeg kunne forberede meg på en ny uke med tøffe utfordringer. 

– Åse Lene 

#Thailand #reise #menneskehandel #misjonsarbeid #skole #sommer #forebyggendearbeid #opplevelse #hjelpeandre #notforsale #menneskerettigheter #menneskeverdi