Kampen mot menneskehandel – Uke 5

Ukens tema: Respons (Hva var svaret vårt på alt vi hadde hørt og sett)

På skolen hadde vi fått en gruppeoppgave der vi skulle lage en egen organisasjon som arbeidet mot menneskehandel. I oppgaven kunne vi lage hvilken som helst organisasjon, så lenge det var rettet mot menneskehandel. En gruppe valgte å starte en kaffebar hvor jenter kunne få hjelp og jobb. Flere andre grupper valgte å basere oppgaven på å danne restitusjonshjem for jentene. Kravet i oppgaven var at det skulle være nøye planlagt og gjennomførbart, slik at skolen kunne eventuelt ta i bruk en av forslagene våre. Min gruppe valgte også å starte et restitusjonshjem for jenter som har vært utsatt for menneskehandel. I oppgaven skrev vi at vi ønsket å ha dette hjemmet utenfor byen, på en slags gård, der vi kunne tilby ulike avkoblingsaktiviteter innen kreativitet, musikk, film og spill, osv. Vi ble veldig fornøyde med resultatet og fikk gode tilbakemeldinger på oppgaven vår.

Mandagen denne uken hadde jeg både gledet og gruet meg veldig til. Etter skolen skulle jeg i prinsippet ta én av barjentene jeg hadde kommet i kontakt med ut, men bestemte meg heller for å ta med meg begge jentene fra de to ulike barene jeg hadde besøkt flere ganger i løpet av tiden min i Thailand (Jenta fra landsbyen som hadde en sønn og jenta jeg lakket neglene til).

Jeg husker at jeg var utrolig stresset og satt med mange tanker og følelser rundt dette. Hva skulle jeg si? Hva skulle vi gjør? Hvordan kunne jeg påvirke valgene deres til det bedre? Hvordan var det egentlig å betale en bar-bot for å tilbringe tid med jentene? Jeg fikk samlet meg og gikk først til baren der jenta med sønnen i landsbyen jobbet og til min store skuffelse var hun ikke der. De hadde “forfremmet” henne til pole-danser og derfor jobbet hun til kl. 03.00 på natten og fikk heller sove litt lengre på dagen. Det går ikke an å forklare skuffelsen jeg kjente da.

Jeg endte heller opp med å ta ut begge jentene fra den andre baren. Jeg måtte betale en bar-bot for dem på 150 norske kr for begge to! Dette er noe menn vanligvis gjør når de skal ta med seg jentene fra baren og betyr at de kan ha jentene til dagen etterpå. Det er så sykt.

Jeg spanderte is på begge jentene og vi satte oss på et hotell i nærheten for å prate. Der hadde de restauranten i øverste etasje og vi kunne gå ut på en terrasse for å nyte utsikten. Det var utrolig fint der og jentene ble helt målløse av det de så. Vi snakket om drømmene deres for framtiden. En av jentene drømte om å kjøpe en moped til å kjøre rundt å selge ris og kjøtt fra en mopedvogn (dette er veldig vanlig i Thailand). Hun andre drømte egentlig om å reise rundt i verden, men ellers visste hun ikke helt hvilke muligheter hun hadde.

Det begge to var sikre på var at de ville ut av situasjonen de var i nå. Begge jentene var under 20 og de var søskenbarn til hverandre. Hun ene hadde visst en sønn hjemme i landsbyen og de var der for å tjene penger til familien. Etter mye prating ble vi enige om at vi skulle finne ut hvordan vi kunne hjelpe dem og når det kunne la seg gjøre.

Da vi følte oss ferdige på hotellet gikk vi videre til et kjøpesenter hvor jeg sa at jeg ville kjøpe en ting til dem. Vi endte opp på H&M og jeg kjøpte en genser til begge to. De sto der med stjerner i øynene og smilte fra øre til øre. Mens vi sto i kassa for å betale fortalte de meg at de aldri hadde vært på en H&M- butikk før. Da vi hadde betalt fikk jentene en pose hver slik at de kunne bære genserne selv. Å se stoltheten de følte ved å bære en enkel pose som var deres egen var utrolig givende! Vi gikk tilbake til baren slik at de kunne slappe av resten av kvelden. Jentene bodde i andre etasje i baren og dermed kom de seg aldri langt vekk. Alt jeg kunne håpe på når jeg gikk derfra var at de fikk lov til å slappe av den kvelden, og at det jeg betalte var godt nok.

På tirsdagen tok vi alle barna fra restitusjonshjemmene til Thrive med på stranda. Der lekte vi, spilte fotball og badet. Det var en koselig dag for både store og små.

Jeg har nevnt tidligere at vi har hatt Counts, som innebar at vi gikk i spesielle gater og telte jenter som solgte seg og menn som kjøpte jenter. Dette hadde vi hver uke mens jeg var i Thailand. Denne uken besøkte jeg Beachrode igjen og telte 280 damer! Jeg er litt usikker på hvor mange menn det var som kjøpte jenter. Dette er fordi at de som hadde ansvar for å telle mennene, ikke klarte å konsentrere seg etterhvert. Jeg var vitne til en episode i gaten som både skremte og irriterte meg på jentens vegne. Det som skjedde var at det stod en jente langs veien og rundt henne stod hele fem menn! De diskuterte pris og forsøkte å få henne til å godta en billigere pris for hennes selskap. Da vi skulle gå, var ikke jenta lenger å se.

Reisen min nærmet seg slutten og dagen før jeg skulle hjem til Norge fikk jeg endelig tatt jenta fra den første baren med ut (hun med sønnen fra landsbyen). Jeg gikk til baren seint på kvelden for å være sikker på at hun hadde begynt å jobbe. Mama-sanen i baren likte ikke særlig godt at jeg kom tilbake, men så lenge jeg betalte for henne gikk det greit. Hun kostet litt mer å være sammen med enn sist (100 kr) , siden hun hadde blitt forfremmet. Jenta var veldig beskjeden og det kunne nesten virke som hun var litt redd.

Vi besøkte en del av byen jeg aldri hadde vært i før. Gaten vi endte opp i var en gate med der det jobbet mange landy-boys.  Her var det en helt annen atmosfære og lady-boysene var utrolig desperate etter å få folk inn i barene sine. For en følelse å gå nedover der…

Vi fant en liten diner og satt oss på det innerste bordet i dineren. Jeg satte meg slik at jeg hadde oversikt over restauranten og kunne følge med på alle mennene som kom inn med en “date” før de gikk videre.

Vi snakket mye om familien hennes, sønnen hennes og hvorfor hun jobbet i baren. Det er ikke lett å hjelpe noen som ikke vil ha hjelp og derfor var det viktig for meg å vite hva som kunne motivere henne til å endre livet sitt. Ved å finne ut hva som skulle til for å få henne til å forlate baren, kunne jeg hjelpe henne å finne løsninger på hvordan hun kunne gjøre det.

Det ble en utrolig bra kveld og jeg følte jeg hadde blitt kjent med henne på en helt annen måte. Jeg måtte dessverre levere henne tilbake til baren og forlate henne. Jeg håpet så indelig på at mama-sanen lot henne være i fred til dagen etterpå.

Reisen min var nå over og det var på tide å si farvel til den fantastiske gjengen jeg hadde tilbrakt de siste fem ukene sammen med. Sammen med disse menneskene har jeg sett, erfart og opplevd noe av det mest utfordrende, vanskelige, hjerteskjærende og forferdelige jeg kan tenke meg på nært hold. Selv om jeg var ganske klar for å komme hjem igjen, var det en del av meg som bare ville bli igjen i Thailand. 


 

Etter at jeg hadde vært hjemme noen dager, fikk jeg en telefon. Det var noen jeg jobbet med i Thailand som ønsket å fortelle meg at jenta jeg hadde tatt med ut kvelden før jeg reiste hjem, hadde forlatt baren.

Dagen jeg reiste hjem, hadde tolken min (som har vært med meg på besøkene i barene for å lette kommunikasjonen) gått tilbake til jenta og fortalt henne at hvis hun ville reise, måtte hun pakke baggene sine uten at noen merket det. Videre skulle hun (tolken) komme tilbake til baren å hente henne på kvelden. Når kvelden kom, gikk tolken tilbake til baren, betalte for en kveld sammen med jenta og satte seg på en buss hjem til landsbyen. Tolken var sammen med henne i landsbyen en stund for å veilede og hjelpe henne med overgangen til den nye tilværelsen hennes.

Dette bilde betyr mer enn ord kan forklare! Denne nydelige jenta møtte jeg på baren i Thailand. Jeg tilbrakte noen timer hver torsdag med henne og fikk lov til å prege hennes valg og hverdag. Nå er hun hjemme i landsbyen med sønnen sin og hun har fått jobb på et kyllingslakteri (en jobb hun ønsket seg). For en glede. Jeg er i lykkerus!

– Åse Lene 

 

#menneskehandel #reise #Thailand #skole #menneskerettigheter #menneskeverd #notforsale #sommer #misjonsarbeid #blogg #forebyggendearbeid

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg