Kampen mot menneskehandel – Uke 3

Ukens tema: Restoration (Gjenoppbyggelse)

Vi lærte om grunnleggende behov og forskjellige typer ettervern denne uken. Behovet for ettervern for mennesker som er løst ut fra menneskehandel er viktig på så mange nivåer. Jentene som har vært utsatt for dette er ofte ekstremt traumatisert og trenger lang tid for å jobbe seg gjennom traumene. Hvis man skal jobbe med mennesker som har opplevd slike traumer, er man først nødt til å dekke de grunnleggende behovene de har før man kan hjelpe dem å bearbeide alt det fæle de har opplevd. Det var også mye fokus på “self-care” som innebærer at når vi tar vare på oss selv, kan vi gi så mye mer til menneskene vi møter.

Processed with VSCO with f1 preset

I løpet av denne uken var vi på Counts (telling). Her ble vi tildelt en gate vi skulle vandre frem og tilbake. Vi var ca. 4 grupper på rundt 7-8 stk og alle gruppene fikk hver sin gate. Min gruppe skulle besøke en gate som heter Beach Road. Denne gaten ligger langs et vann og ender ved Walking Street. Her var det ingen barer å se. Flere av jentene som stod i gaten har “bakmenn” som følger nøye med på dem hele tiden. Jeg observerte at de ofte satt litt i bakgrunnen. Jentene som ikke hadde “bakmenn” var jenter som ikke hadde fått seg jobb enda og som foreløping “drev for seg selv”. Det er en liten forskjell på bakmenn og pimp. Man refererer ofte til en pimp når det er en leder for et Bordell eller et større nettverk. Mens en bakmann kan være en bror, onkel, far eller kjæreste.

Mens vi gikk rundt i gaten skulle vi telle jenter (prostituerte), menn (som kjøper jenter) og #ladyboys” (gutter som har delvis eller helt skiftet kjønn til jente ved operasjon). Ved å telle alle disse menneskene fikk jeg et tall på noe jeg hadde sett og gått forbi så mange ganger. Det var virkelig en tankevekker. Gaten strakk seg ca. 1 km og mens vi gikk der telte vi hele 350 jenter og 250 menn!! Da vi kom tilbake til huset vi bodde i var det en tung stemning. Vi var alle i sjokk over tallene de ulike gruppene hadde telt i de forskjellige garene vi hadde besøkt. Det føltes som et slag i magen.

Denne uken fikk alle i klassen to armbånd hver. Vi fikk i oppgave å beholde det ene armbåndet selv og det andre skulle vi gi til ei jente i en av barene vi besøkte. På armbåndene var det en perle i midten, og sammen med armbåndet skulle jentene få et ark som beskrev hva denne perlen betydde.

Jeg fortalte om et av barbesøkene i forrige innlegg og denne uken begynte vi å gå til to barer. En bar på tirsdag og en bar på torsdag. På tirsdagen gikk vi til samme bar som forrige uke og torsdagen gikk vi til en ny bar. Jeg opplevde det samme i denne baren som på forrige. Det var ei jente som tok oppmerksomheten min med en gang og vi fikk god kontakt. Denne jenta kunne litt bedre engelsk, men det var fortsatt utfordrende å kommunisere. Vi satt oss ned for å spille noen spill og jeg fikk kjøpt ei brus til henne. Etter å ha spilt spill spurte jeg om jeg kunne lakke neglene hennes. Hun ble så glad og smilte fra øre til øre! Dette gjorde meg så glad. Tenk at en så liten ting kunne bety så mye for noen. Når jeg var ferdig med å lakke neglene spurte jeg om å også fikse håret hennes. Jeg fikk en følelse av at hun virkelig følte seg verdsatt, det var så lite som skulle til for å glede henne. Da vi skulle gå valgte jeg å gi et av armbåndene til denne jenta. Da hun leste arket som fulgte med armbåndet, så jeg at hun ble rørt. Hun takket meg flere ganger for den lille gaven.

Fridagen min denne uken kunne jeg virkelig brukt på en annen måte. Vi fikk beskjed om at det ville være en Bethel Conference i Bangkok, noe som virket veldig spennende. Bethel er en stor menighet i USA som har misjonsarbeid og konferanser i flere land. Det var litt dårlig kommunikasjon om denne konferansen. Jeg så for meg at det skulle være mange folk fra Bethel der og at det skulle være lovsang, talere og liknende. Istedet var det en dame fra Bethel som jeg ikke hadde hørt om, som skulle holde konferansen. Hun var veldig flink, men jeg følte ikke dette var noe for meg. Til å begynne med var jeg irritert på meg selv for å bruke fridagen min på dette, men heldigvis endte det opp med å være en veldig bra og koselig tur til Bangkok.

– Åse Lene 

#Thailand #reise #menneskehandel #blogg #misjonsarbeid #skole #sommer #forebyggendearbeid #menneskeverd #menneskerettigheter #hjelpeandre #notforsale 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg