Det river i hjerte

I dagens blogginnlegg vil jeg dele om hvordan det var å besøke sykehuset i Romania. Det er mange tanker og følelser rundt det besøket og jeg tror aldri man forstår hvordan det er før man ser det. Jeg vil i hvert fall prøve å sette ord på det og beskrive det så godt jeg kan. Selv kunne jeg på mange måter tenkt meg å dele bilder fra sykehuset med dere, slik at dere kan se hvordan det er. Men med tanke på barna, sykehuset og den sårbare situasjonen de er i så gjør jeg selvfølgelig ikke det.

Vi besøker forlatte barn på sykehuset. Jeg forstår ikke helt hvordan det går an, men i Romania kan foreldre bare forlate barna sine på sykehuset. Der blir de liggende på et rom hele dagen. De ligger i hver sin sprinkelseng, uten leker og ting å stimuleres av. De blir kanskje skiftet på noen ganger til dagen og matet ved behov. Ingen kos. Ingen omsorg. Ingen kjærlighet.

Derfor har den organisasjonen vi besøkte bestemt seg for å besøke barna på sykehuset tre dager i uka. Mandag, onsdag og fredag. På mandagsbesøkene kan de oppleve at barna ikke har blitt skiftet på hele helgen. De har samme tøy på seg, helt gjennomvåte av mangel på bleieskift og rommet lukter deretter. Barna blir vanligvis sendt på barnehjem mellom 2-3års alderen, men fram til det blir de liggende på dette rommet.

 

Vanligvis går de ukentlige besøkene veldig bra og de får gjennomført alle. Andre ganger opplever de mye motstand fra ledelsen på sykehuset og kan i perioder bli utestengt. Ønsket til denne organisasjonen er å komme inn å gi barna litt oppmerksomhet, skifte på de, holde de, synge, leke og bare vise kjærlighet. Jeg elsker den tankegangen ❤️

Jeg ønsker å dele Petter sin historie med dere. Han ble født med et handikap. Jeg har ikke forstått helt hva det innebar for han, men det var ikke et stort problem i utgangspunktet. Han ble forlatt av foreldrene sine, barnehjemmene ville ikke ta imot han på grunn av handikappet og har derfor blitt liggende på sykehuset siden. Nå er han 8 år gammel og ligger fortsatt på sykehuset. I og med at han har blitt liggende i en seng hele tiden uten å bli stimulert, har kroppen blitt deretter. Ingen muskler. Ingen krefter. Ingen funksjon. Han får mat gjennom en nesesonde og har det rett og slett ganske vondt. Dersom Petter hadde fått fysioterapi og omsorg, ville han vært et ganske normalt barn.

 

Historier som Petter sin, gjør det verdt turene til sykehuset. Tenkt at de har muligheten til å gå innom tre dager i uka og vise omsorg og kjærlighet. Det ønsker jeg også å være med på!


Når jeg har vært i Romania og sett hvordan situasjonen er i et annet land i EUROPA, blir jeg ekstra takknemlig for hvordan vi har det i Norge. Vi har et fungerende helsevesen og et fungerende system. Vi må virkelig ikke reise langt for å se noe annet. Jeg håper dere kan sitte igjen med en liten takknemlighet for at vi har det så bra, og et hjertesukk for at mange andre har det så vondt.

Åse Lene

Et prosjekt for hele byen

Nå er vi vel hjemme fra Romania, men den kommende uken vil jeg fortsatt dele noen opplevelser fra turen med dere. Selvom jeg har vært i Romania mange ganger så er det mange inntrykk på en slik tur. Jeg har fortsatt ikke skrivd noe om hvordan besøket på sykehuset var, så det blir nok neste innlegg. Dagens innlegg skal handle om prosjektet vi reiste ned for. Det var jo i hovedsak Gard de trengte der nede, så jeg var bare med som reisepartner og storkoste meg med det. Jeg fikk heldigvis unnagjort mange andre ting mens Gard var å jobbet.

Jobben denne gangen var å legge rør til to garderober. Når vi først kom ned, så Gard litt mørkt på jobben. De fikk ikke tak i de materialene Gard ønsket og når vi først reiser så langt for å hjelpe, vil vi helst gjøre det ordentlig. Etter mye leting fikk vi tak i det vi trengte og Gard jobbet på! Hele dagene gikk til det. For Gard var det en stor overgang å plutselig jobbe i Romania med en gjeng hvor bare noen få kunne engelsk. Da ble kroppsspråket den store kommunikasjonskilden. Jeg ser for meg at de hadde det utrolig gøy mens de jobbet og sto på.

De ble heldigvis ferdige med alt på fredag kveld, så vi kunne ha lørdagen sammen og få tid til andre ting, blant annet det jeg skreiv om i forrige innlegg. Du kan lese om det HER! 

Nå er det bare å begynne å planlegge neste tur og se når det blir. Det kan være alt fra februar til mai, så vi får bare være klare når telefonen kommer.


Jeg gleder meg veldig til dette prosjektet blir ferdig! Det er en bygning som ligger veldig sentralt i byen. Plasseringen er rett med fotballstadion i byen og det er mange aktiviteter rundt der. I bygningen har de allerede et doktorkontor. Der kan alle som trenger det, komme å få hjelp. I tillegg blir det en stor gymsal og treningsrom som skal brukes til treninger med ungdommene og andre i byen. Det blir blant annet fotball og basketball treninger. Det skal også være en kaffebar, hvor alle er velkomne til å ta seg en kaffe, ha litt mat og kose seg. Til slutt skal det være et konferansesenter, som skal brukes som møtelokale og som også kan brukes av andre som trenger det.

Her er planløsningen. Det som er merket med gult er de garderobene Gard jobbet med denne turen.

 

Målet er at alt skal være ferdig til oktober, men det har vært mye styr med arkitekten så vi må bare vente å se. Det blir en del turer til Romania dette året, i og med at Gard skal hjelpe med alt rørleggerarbeidet. De neste turene vil også bli oppdatert her på bloggen, så det er bare å følge med. Jeg håper dere har likt innleggene fra turen og at opplevelsene våre har gjort litt inntrykk på dere også.

Jeg håper dere får en fantastisk uke ☀️

Åse Lene

Tenk at dette kan være hverdagen til noen !

I går var siste hele dagen vi hadde i Romania og dagen i dag går til reising. Gårsdagen var fylt med utrolig mange opplevelser, så i dag skal jeg fortelle om den ene, så kommer det en annen seinere i uka.


Vi startet dagen med å finne fram en seng og en sofa. For vi skulle nemlig til et gammelt ektepar å hjelpe de å rydde litt i huset. Dette paret bor i landsbyen. Mannen er 91 år gammel, mens kona er 90. På fredag var de vi jobber med hos dem å ga de nye klær. Klærne dere ser i bildene er brukte klær som er sendt fra Norge. De har et helt greit hus, men det har ikke blitt tatt vare på. De oppholder seg bare i et rom, hvor de spiser, sover og ser på TV. Kona har en sofa hun sover i, mens mannen sover i en seng. Det er ikke lett å si hvor lenge de har hatt disse møblene, men det er i hvertfall mange år. Alt de har er hullete og ekkelt. Derfor ønsket vi å hjelpe dem å rydde, bli kvitt de gamle møblene og sette inn nye.

Da vi kom var første prosjektet å få ekteparet ut av rommet og finne en annen plass de kunne oppholde seg mens vi jobbet. Nå er det vinter og kaldt, så de kunne ikke sitte ute. Kona gikk til nabohuset, mens mannen ønsket å se på. Derfor endte jeg opp med å holde han med selskap.

Når de var ute av huset var det bare å sette i gang, få ting ut og begynne å feie litt. Alt måtte på søpla, fordi det var fullt av lopper og mus.

Det var utrolig mye søppel og støv der inne og vi måtte ha masker på fordi det ble så støvete. Men når alt var ute og de nye møblene kom inn, ble det som et helt nytt rom!

Etter at de siste bildene var tatt, ble det lagt på nytt sengetøy og satt opp nye gardiner. Det ble så mye bedre der!

For meg er det vanskelig å sette meg inn i situasjonen de er i. Det å være så gammel, ikke ha noe godt helsevesen og bo i et gammelt og skittent rom. Det er så langt fra min virkelighet! Det må ha vært utrolig overveldende for dem å få alt dette gjort på en dag. De vi jobbet med har heldigvis forberedt dem på dette i mange måneder og de var utrolig takknemlige når de fikk se det nye rommet.

Neste uke skal de tilbake å hjelpe dem med kjøkkenet, vaske tallerknene de har og fikse det som må fikses.

Dette er bare en av mange familier som har det slik i denne landsbyen og planen er å hjelpe flere etterhvert. Det som gjør mest inntrykk på meg, er at disse tingene som vi ga denne familien er møbler som er sendt fra Norge. Det er så godt å se at det vi gir og sender ned, blir brukt og verdsatt.

Dersom noen ønsker å støtte et sinnsykt bra arbeid, så har dere mulighet til det. Her er både vipps og kontonummer, merk med “Gateway to Hope”. Tusen takk ❤️

 

Åse Lene

Treningsdagbok – uke 3

God morgen ! ☀️

Denne uken visste jeg at noen dager kom til å gå til reising fram og tilbake til Romania. I tillegg er vi i Romania noen dager, og her er det ikke alltid like lett å få gjennomført en treningsøkt. Jeg forsøkte å planlegge øktene, men allerede på torsdag gikk den planen i vasken. Jeg hadde et ønske om å trene på torsdag, men dagen gikk til så mye annet og da var det treningen som måtte ryke. Slik er det noen ganger og da er det bare å ta det med et smil og se om jeg får til en økt en av de andre dagene.

Treningsuken så slik ut:

 

Lørdag 11.januar

Hviledag, men gikk en lang tur i skogen 🌿

 

Søndag 12.januar 

4x4min intervaller , 2% stigning. 

Jeg bleier å varme opp i 10 minutter. Deretter begynner intervallene. Løpe 4 minutter og har aktiv pause i 2 minutter – gjenta fire ganger.

 

Mandag 13.januar 

  1. Knebøy + Nedtrekk
  2. Bulgarsk utfall + benkpress
  3. Pallof press + Triple X med kettlebell
  4. Hipthrust + kneabduksjon (HER)

Triple X er en utrolig god øvelse for armer, bryst og skuldre. Du tar en kettlebell opp i en biceps curl, til en skulderpress, til en triceps press og tilbake til utgangspunktet. Den ser slik ut:

 

Tirsdag 14.januar

Denne økta er inspirert av @instacatrine. Jeg hadde utrolig dårlig tid før jeg skulle begynne på jobb, men hadde planlagt at jeg skulle ha en treningsøkt. Derfor ble det denne korte og utfordrende intervalløkten, som var unnagjort på 25 min.

  • 7 min oppvarming
  • 5 min løping
  • 30 sek pause
  • 4 min løping
  • 30 sek pause
  • 3 min løping
  • 30 sek pause
  • 2 min løping
  • 30 sek pause
  • 1 min løping
  • nedtrapping

Mølla var på 2% stigning hele økta.

 

Onsdag 15.januar

Treningsfri / reisedag

 

Torsdag 16.januar

Treningsfri

 

Fredag 17.januar

Det så ikke ut som vi skulle å unnagjort fredagens økt, men på kvelden kom vi oss ut på en 30 min løpetur i landsbyen i Romania.

Jeg håper du har hatt en aktiv å fin uke ☀️

Åse Lene

Livet er så urettferdig !

I dag ønsker jeg å dele litt om plassen vi bor mens vi er her i Romania. Det heter Gateway to Hope og blir drevet av to ektepar fra Canada. De fikk en visjon for en del år tilbake om å hjelpe unge mødre som har det vanskelig. Her i Romania blir jentene ofte slått, mishandlet eller solgt til andre slik at familien eller kjæresten kan tjene penger. De blir ofte gravide fordi de ikke vet hvordan de beskyttes mot det, eller at de ikke har penger til prevensjon. I tillegg er alkoholisme et stort problem. Mange jenter opplever dessverre at mannen eller kjæresten blir fulle og mishandler dem.

Derfor var det et stort ønske å ha en plass man kunne ta imot disse jentene. Det tok ikke lang tid før tegningene var på plass og byggeprosessen var i gang. Etter at bygget sto ferdig var det mye papirarbeid som måtte på plass før det kunne tas i bruk.

For oss nordmenn er det nok ganske urealistiske historier som ligger bak livene til disse jentene. Jeg ønsker derfor å dele en av dem med dere, slik at dere får et innblikk i hvor viktig slike arbeid er.

Julie sin historie:

Dette er selvfølgelig et fiktivt navn, slik at jenta kan beholde sin anonymitet.

Julie ble kastet på søpla da hun var 6 måneder gammel, mens broren ble solgt slik at familien fikk litt penger. Hun ble funnet og fikk plass på et barnehjem. Etter en periode på barnehjemmet ble hun plassert i en fosterfamilie. Når Julie var 16 år reiste denne familien med henne til Danmark og hun ble der i ca. 4 år. Hos denne familien hadde hun alt hun trengte, familie, hus og mat. På et tidspunkt begynte hun å savne sin biologiske familie som fortsatt bodde i Romania. Derfor reiste hun tilbake, alene.

Hun kom tilbake og fant familien igjen. Det var spesielt lillesøstera hun savnet, men fikk vite at hun var død på grunn av mishandling. Det var også mye narkotika og alkoholisme i familien og på et tidspunkt forsøkte Julie også dette.

I denne perioden forelsket hun seg i en gutt og ble gravid. Han begynte tidlig å slå og mishandle henne. Det Julie ikke visste om gutten hun forelsket seg i, var at han sto bak salg av jenter til Frankrike for prostitusjon. Etter at hun hadde født det første barnet, ble også hun tvunget ut i prostitusjon. Hun ble truet mye, men klarte etterhvert å komme seg unna. Hun havnet på gata og bodde der sammen med barnet sitt , mens hun i tillegg var gravid med enda et barn. Julie ble boende på gata i 7 måneder før to jenter oppdaget og ønsket å hjelpe henne. De fant et krise senter hvor hun kunne bo midlertidig og fødte det andre barnet sitt der. Det var dessverre ikke trygt å bo der, fordi kjæresten lette etter henne og ville ha henne tilbake i arbeid for han. De lette etter en plass hun kunne bo og fant Gateway to Hope.


Det er en umenneskelig situasjon å være i og uheldigvis er det flere slike historier å finne. Jeg tenkte å gi deg muligheten til å hjelpe dersom du ønsker det. Det er ikke alle som har lyst å reise til slike steder, men har et ønske om å støtte økonomisk. Her har du mulighet til å overføre eller vippse. Merk gaven med “gateway to hope”, så kommer alt dit det skal. Tusen takk ❤️

 

Åse Lene

Nå reiser jeg !

I dag er dagen og turen går til Romania!

Tanken med turen er at vi skal hjelpe til på et prosjekt de har der nede. Gard er rørlegger og planen er at han skal legge rør til noen garderober. Jeg er bare med som reisepartner og tolk. Dersom du er interessert kan du lese mer om prosjektet HER. Jeg kommer til å skrive noen innlegg mens vi er der nede og noen i ettertid. Selvom vi skal jobbe på prosjektet håper jeg vi får tid til andre ting også. Det vi gjør i Romania som har satt størst spor i meg er besøkene på sykehuset. Jeg håper vi får tatt en tur dit på fredag og at jeg kan få delt noen av de opplevelsene med dere.

Nå ligger en dag med reise foran oss. Jeg var heldig som fikk tak i billige flybilletter, men det medfører en del mellomlandinger. Vi startet på Kjevik og ankommer Romania i kveld.

PS: Viktig å kose seg på tur!

Planen er å nyte hverandres selskap, i tillegg til at jeg vil få unnagjort litt pensum, mens Gard har lastet ned en del episoder og skal zone ut med det. Spesialpedagogikk boka er en tykk lefse, så jeg har en del å lese.

Jeg gleder meg til å oppdatere dere om prosjektet og selve turen. Håper du får en fantastisk dag og setter pris på de du har rundt deg.

Åse Lene

Psykisk helse

Denne helgen har vært fylt med barnepass og kvalitetstid! Jeg fikk muligheten til å være barnevakt for 3 av tantebarna mine og tok den med glede. Jeg er svært familiekjær, så når jeg kan gjøre noe med familien er livet på topp!

Det første vi gjorde når de kom til meg var å få på regntøyet og gå ut på tur. Etter kort tid begynte klaging og ønsket om å gå hjem. Jeg var heldigvis forberedt, så jeg fikk motivert litt og turen fortsatte. Etter en stund kom vi inn på en skogssti og måtte begynne å lete etter merker å gå etter. Dette ble den store oppturen og gleden var på topp. Stemninga snudde og alt var plutselig helt bra igjen. Til tross for kraftig regnvær, var det ingenting som kunne forandre humøret til kidsa.

Vi storkoste oss og gikk på skattejakt etter disse merkene. Jeg forsto virkelig hvor lite som skal til for å snu humøret og situasjonen til barn. Det er så enkelt. Det er ikke like lett å snu stemninga så fort i voksen alder. Jeg lurer på hvorfor det blir så komplisert med årene? Hva er det som gjør at når man først er nede og har det vanskelig og tungt, så er det så mye som skal til for å komme seg opp igjen?

Jeg har lenge skjønt at fysisk aktivitet er nøkkelen min i slike situasjoner. Uten å gå på detaljnivå så har jeg gått gjennom en del ting i livet som har vært tøft å stå i. Det jeg ofte tyr til er en god løpetur med høy musikk på øret. Jeg føler rett og slett at jeg løper av meg sinne, frustrasjon, smerte og vonde tanker. Etterhvert har jeg jo skjønt at det er endorfinene som kommer snikende innpå og får humøret til å stige.

Derfor vil jeg med dette innlegger oppmuntre deg til å ta en tur ut. Det må ikke være en løpetur eller en treningsøkt, men følelsen av å komme ut i frisk luft, bruke kroppen og fylle opp endorfinlageret betyr mye for den psykiske helsen. Jeg vet at dersom man sliter med psyken kan det være stor nok utfordring å bare komme seg ut, men prøv å fokuser på følelsen man sitter igjen med etterpå.

 

Åse Lene

 

Treningsdagbok – Uke 2

Denne uka har vært fylt med oppstart på nytt semester, planlegging av jobbhverdagen og kvelder på jobb. Da har det hjulpet at jeg allerede på søndag planla alle øktene jeg skulle ha denne uka. Det er ikke alltid like enkelt å få til alt jeg ønsker i en travel hverdag, men med god planlegging får jeg til det meste! Jeg beundrer virkelig alle som får tid til en treningsøkt i en hektisk hverdag med jobb, familie og andre aktiviteter. Jeg vil bare skryte litt av dere som virkelig prioriterer egen helse og fysisk aktivitet i hverdagen. Det er en god helsegevinst for deg selv og alle andre rundt deg. Fortsett med det og stå på!

 

Ukens treningsøkter har vært fylt med svette, en liten følelse av at det har vært litt for tungt, men bortsett fra det har jeg kost meg med treningsøktene som er fullført. Uken har sett slik ut:

 

Lørdag 04.januar 

Det som var grunnen bak følelsen om at det var for tungt, var lørdagens løpetur. I helga var vi på besøk hos broren min og familien i Stavanger. Vi hadde bestemt oss at løpeturen skulle gjennomføres lørdag ettermiddag, men det som ble planlagt i siste liten var at guttungen skulle bli med. Jeg elsker for så vidt å løpe med vogn og tar det som regel som en ekstra utfordring. Det jeg ikke hadde forberedt meg på var alle de tunge bakkene som skulle løpes opp. Når jeg har to raske gutter foran meg, var det visst bare å henge i. Etter at vi var ca halvveis måtte jeg legge fra meg stoltheten og gi fra meg vogna. Det var en lettelse å kunne løpe med bare meg selv, og følelsen etter at økta var gjennomført kan beskrives med et ord. Fornøyd!

Litt dårlig bilde pga tidspunkt for løpeturen, hello refleks!

Søndag 05.januar 

Treningsfri

 

Mandag 06.januar 

Trening med to venninner. Det er planen at dette skal bli en fast fellestrening framover, så det håper jeg vi får til.

  1. Knebøy + benkpress + planke med forflytning av ball.  
  2. Utfall + en arms roing + triceps pushdown 
  3. Sykling (mage) + hipthrust og kneabduksjon i samme øvelse (forklaring HER)

 

Tirsdag 07.januar

Treningsfri

 

Onsdag 08.januar 

Øvde litt på muscle ups, før det gikk over til raske og korte intervaller på mølle.

30×30 intervaller – vi løp 24 stk.

 

Torsdag 09.januar

Treningsfri

 

Fredag 10.januar

  1. Pullups
  • 5+5 , 4+4 , 3+5 
  1. Knebøy
  • 10 , 10 , 10 
  1. Dips 
  • 4 , 4 , 4 
  1. Markløft
  • 8 , 8 , 8 
  1. Skidrag i kabel
  • 10 , 10 , 10 

 

Jeg vil si meg fornøyd med ukens insats og håper du kan se tilbake på uken din å si det samme 🌸 Jeg håper du nyter helga og koser deg med venner, familie eller de du har rundt deg. GOD HELG!

Åse Lene

Hvor går turen nå ?

Plutselig ble en ny tur booket! Vi har vært forberedt på denne turen siden sommeren, men ikke helt visst når det kom til å skje. Vi bestilte billettene på mandag og reiser allerede neste uke til ROMANIA!

Romania har betydd mye for meg i mange år. Jeg reiste dit for første gang som 16åring og den turen resulterte i at jeg reiste ned flere ganger i året. Jeg følte virkelig at jeg kunne bidra og bety en forskjell i andres liv. Jeg møtte barn og unge som trengte kjærlighet, og den kjærligheten ønsket jeg å gi.

Grunnen til at vi reiser til Romania så fort er fordi vi skal hjelpe til på et prosjekt der nede. De holder på å fikse opp en stor bygning som skal inneholde legekontor, treningssenter/gymsal, konferanserom, kaffebar og et rom de kaller “Job Training” hvor de skal lære folk å arbeide med praktiske ting. Historikken i den delen av Romania som vi besøker er ganske trist. Det er utrolig mye fattigdom og slum. De fleste barna i de fattige strøkene klarer ikke å fullføre barneskolen og blir ofte giftet bort i veldig ung alder. Det blir fort en ond sirkel hvis man er født i slummen og fattigdom. Derfor ønsker de å lære de unge å arbeide, slik at de har en større mulighet til å forsørge seg selv uten å tigge eller prostituere seg selv eller andre i familien. Det er en uvirkelig situasjon for de fleste av oss, men i denne delen av Romania er dette hverdagen.

Dersom dere ønsker å lese mer om prosjektet, kan dere gjøre det HER!

Jeg kommer til å skrive mer om arbeidet når vi er der nede. Dersom du har noen spørsmål er det bare å spørre, så skal jeg prøve å svare i innleggene jeg skriver mens vi er der.


Forrige tur til Romania

I sommer reiste vi en liten gjeng til Romania. Vi reiser ofte med ungdommer fra Norge, slik at de kan få muligheten til å være med å kjenne på den gode følelsen av å hjelpe andre. Prosjektet i sommer var å hjelpe en familie med huset deres. De bodde 12 stykker i et lite hus som besto av to rom, men kun det ene var i bruk. Derfor ønsket vi å fikse litt på det andre rommet for at familien skulle få litt større plass.

Ungdommene var med å satt opp plater, sparklet og malte. Det er litt av en erfaring å ta med seg videre i livet!

Det er også viktig å vite at man ikke må reise til Romania eller et annet land for å hjelpe andre mennesker. Det er nok noen i nabolaget eller i området ditt som gjerne kunne trengt en hjelpende hånd eller litt ekstra omsorg. Vi har alle mulighet og tid til å bety noe for menneskene rundt oss, så gjør det på den måten du kan!

Åse Lene

Forventninger til året som ligger foran

God mandag folkens! ⭐️

Håper dere har fått en god start på ny uke og er klar for alt uka bringer. Jeg startet året med å dele fjorårets nyttårsforsett og tenkte det kunne vært litt spennende å skrive om årets nyttårsforsett. Jeg er ikke en person som skriver en lang og uoverkommelig liste, men setter meg noen mål som jeg ønsker å holde hele året. Personlig er jeg glad i å ha mål og ting å jobbe mot. Derfor har jeg satt meg noen mål på treningsfronten og et lite mål når det kommer til kosthold. Utenom det har meg og Gard et nyttårsforsett sammen.

Året 2020 byr på mange nye opplevelser. Jeg er så spent på alt som er planlagt for året og alle opplevelsene som kommer litt uanmeldt. Det som er booket og klart for dette året er billetter til USA i Juni, Romania i Juli og USA igjen i Desember. Ellers ønsker meg og Gard å ta en del friluftsturer og kose oss ute.

 

Trening

Målet for 2020 er å trene 4 ganger i uka, i gjennomsnitt. I en travel hverdag er det ikke alltid like lett å få tid til de øktene jeg egentlig ønsker, i tillegg er det ikke alltid like lett når man er på reise. Så målet mitt er at store deler av året skal bestå av 4 økter i uka.

Utenom det ønsker jeg å klare EN muscle up i løpet av året. Jeg har begynt å legge øvelsen inn i treningsøktene og gjennomfører den med grønt strikk. Det er en ufattelig tung og krevende øvelse, så det blir spennende å se om jeg klarer det. Jeg tør ikke å sette meg for høye mål, så antallet ligger foreløpig på 1 repetisjon.

 

Kosthold 

Jeg er veldig interessert i kosthold og mat, men også ekstremt glad i å kose meg. Jeg er ikke noe god til å motstå smågodt, sjokolade og egentlig alle andre søtsaker. Derfor er målet mitt ganske enkelt dette året, men ufattelig krevende. Målet er å spise relativt sunt i ukedagene og kose meg i helgene.

Dersom det er sosiale settinger i ukedagene og det blir satt fram noe digg, så vil ikke jeg være den kjipe personen som aldri tar til meg noe. Jeg vil ha et sunt forhold til mat og kosthold, men gjøre det jeg kan for å holde det stabilt store deler av året.

 

Meg og Gard

I fjor hadde vi et mål om å sove ute en gang i måneden hele året. Vi vil fortsette med å sove ute, men ikke ha noe fast hver måned. Dette året ønsker vi å ha et litt annerledes nyttårsforsett. Vi vil bli flinkere til å prioritere menneskene rundt oss. Det er ofte lett at man alltid henger med de samme vennene, de samme venneparene osv. Derfor vil vi bli flinkere til å ta initiativet til å henge med folk vi ikke ser så ofte, ta en kaffe eller invitere folk hjem til oss. Vi vil ikke at hverdagen bare skal være fylt med stress og aktiviteter, men at vi prioriterer de viktige relasjonene i livet.

Dette er et mål det er litt vanskelig å vurdere i slutten av året. Det er ikke så lett å si om vi har klart det eller ikke, men for oss handler det om hvor fokuset vårt er. Vi ønsker at året skal være fylt med gode relasjoner og vennskap.

 

Jeg håper du blir litt inspirert til å sette deg noen mål, og at du ikke er altfor streng med deg selv. Sett deg noen mål som du ønsker å gjennomføre store deler av året. Om det ikke går den ene uka eller måneden ligger jobben i å motivere seg selv til å ikke gi opp og komme i gang igjen. Jeg har troa på at alle kan få det til!

Åse Lene