hits

Kampen mot menneskehandel - Uke 2

Ukens tema: Rescue (Hvordan vi skal redde mennesker ut av menneskehandel).

Denne uken var en veldig tung og følelsesmessig uke for meg. Vi hadde flere undervisninger om hva vi skulle se etter og hvordan man skulle gå fram for å hjelpe noen som ble utsatt for misbruk. Det var spesielt en undervisning som satt dype spor i meg og fikk meg til å sitte igjen med en håpløs følelse.

På skolen hadde vi besøk av en tidligere politimann fra Australia som skulle ha en undervisning med oss. Han var spesialutdannet innenfor menneskehandel og hadde tidligere jobbet mot dette i Australia, da det også er et stort problem der. Etterhvert bestemte han seg for å flytte til Thailand for å hjelpe mennesker der. I løpet av tiden som politimann i Australia og som bekjemper av menneskehandel i Thailand har han sett og erfart mye. Vi fikk høre flere grusomme historier han hadde opplevd. Det var spesielt en historie fra Thailand som satte spor i meg.

Se for deg et bordell hvor det jobber 10 jenter/damer der du mistenker at flere av dem er under 18 år. Det foregår et samarbeid med politi og andre ressurser for å raide bordellet (få jentene ut av situasjonen de er i) på grunn av denne mistanken. Etter at politiet sammen med andre ressurser har raidet bordellet, viser det seg at kun en av jentene er under 18 år. Denne jenta blir sendt til et rehabiliterings senter som tar imot kvinner og barn som har gjennomgått slike traumer. De 9 resterende jentene får heller bot, blir satt i fengsel eller sendt hjem til hjemlandet sitt. Dette hjelper lite, da de etterhvert blir oppsøkt eller funnet av pimpen sin igjen og blir sendt til et nytt bordell. I følge politimannen skal det utrolig mye til for at disse jentene kommer seg ut av denne onde sirkelen.

Poenget hans var at strategien vi har per dags dato for å bekjempe menneskehandel, ikke er optimal. Hvordan skal man kunne redde ei jente og forebygge at ei annen tar hennes plass? Det er dessverre ikke nok å raide et bordell. Politimannens ønske er å heller gå etter det som driver menneskehandel, nemlig penger. Han fortalte at man må etablere kontakt med ulike banker som har kunnskap om menneskers økonomi og måte å bruke penger på. Han mente at vi måtte se etter ulike pengemønster.

Etter denne undervisningen satt jeg igjen med en forferdelig følelse. Er det egentlig verdt det? Er det verdt å kjempe for jentene når de bare blir tatt inn i det igjen? Når de velger å gå tilbake og ikke ser en annen utvei, eller blir solgt av andre familiemedlemmer, kidnappet eller lurt. Hva kan lille meg gjøre mot et så stort nettverk?  

Senere den dagen besøkte vi ACT Pattaya (Child advocacy center). Dette er en organisasjon som jobber med blant annet A21 som er en av de største organisasjonene som jobber mot menneskehandel. Det var spennende å besøke denne organisasjonen. De ga meg et annet perspektiv på hvordan det er å redde barn ut av menneskehandel.

 

 
 

Jeg måtte forandre perspektivet mitt fra å redde alle sammen til "hvis jeg klarer å hjelpe ei jente, så betyr det noe". Jeg fikk litt av gnisten tilbake til å fortsette å jobbe mot menneskehandel. Det er faktisk et liv det er snakk om!

På ettermiddagen denne uken startet vi med bar outreach. Det innebar at vi to dager i uka gikk til en bar for å skape relasjoner med jentene som jobbet der. Vi delte oss inn i mindre grupper og individuelt i gruppene bestemte vi oss for hvordan vi skulle gjennomføre det. Ville vi gå til samme bar hver gang eller ville vi ta en bar den ene dagen og en annen bar den andre dagen? Min gruppe valgte å besøke to forskjellige barer. Vi fikk utdelt en spesifikk gate vi skulle gå til, ellers kunne vi velge selv hvilke to barer vi ønsket å besøke.

I forrige innlegg nevnte jeg walking street, som er en mer glamorøs side av prostitusjon. De gatene vi gikk i nå var noe helt annet. Alt jeg kunne se var barer. Det tok aldri slutt og alle hadde en håndfull eller flere jenter som sto klar til å ta oss imot. Alle barene hadde en Mama-san. En "Mama-san" er en litt eldre kvinne som har vært i prostitusjon lenge og har autoritet over de andre jentene i baren. Det kan være vanskelig å få kontakt med Mama-sanen, men vi var veldig heldige med barbesøkene vi hadde. Vi kunne ikke bare komme til baren å sitte der for å snakke med jentene, vi måtte alltid kjøpe en brus for at vi skulle være verdt tiden deres. Hvis jeg kjøpte noe til ei jente, måtte hun sitte med meg til hun hadde drukket det opp (det er slik menn kjøper tiden til jentene mens de er i baren).

Vi besøkte de ulike barene på ettermiddagen. Grunnen til dette er at kveldene dessverre er for travle for jentene til at vi kan snakke med dem. Det var heldigvis få menn i barene når vi var der, så jentene hadde god tid til oss. Det var ei jente som fikk oppmerksomheten min med en gang. Hun hadde kommet til baren dagen før og var helt ny der. Man kunne se på hele denne jenta at hun var svært usikker og redd. Det var utfordrende å kommunisere med henne for hun kunne ikke prate eller forstå engelsk. Siden det var vanskelig å kommunisere, spilte vi heller spill. Det fikk henne til å smile å le litt, og det varmet hjerte mitt.

Fridagen denne uka reiste vi en liten gjeng til "the Sanctuary of truth". Dette er en kjent trekirke som ligger rett ved vannet. Det var veldig interessant å se denne kirken. Den hadde flere ulike graverte skulpturer over hele bygget. Det var omtrent en halvtimes kjøretur for å komme dit. En stor grunn til at vi reiste dit var for å ri på elefantene. Selvom jeg har gjort det før, var det gøy å gjøre det igjen. Vi fikk også matet og kost med disse store flotte dyrene.

 

- Åse Lene 

#Thailand #reise #menneskehandel #misjonsarbeid #skole #sommer #forebyggendearbeid #opplevelse #hjelpeandre #notforsale #menneskerettigheter #menneskeverd #elefant #safari #dyr 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Follow me on bloglovin