hits

Kampen mot menneskehandel - Uke 2

Ukens tema: Rescue (Hvordan vi skal redde mennesker ut av menneskehandel).

Denne uken var en veldig tung og flelsesmessig uke for meg. Vi hadde flere undervisninger om hva vi skulle se etter og hvordan man skulle g fram for hjelpe noen som ble utsatt for misbruk. Det var spesielt en undervisning som satt dype spor i meg og fikk meg til sitte igjen med en hpls flelse.

P skolen hadde vi besk av en tidligere politimann fra Australia som skulle ha en undervisning med oss. Han var spesialutdannet innenfor menneskehandel og hadde tidligere jobbet mot dette i Australia, da det ogs er et stort problem der. Etterhvert bestemte han seg for flytte til Thailand for hjelpe mennesker der. I lpet av tiden som politimann i Australia og som bekjemper av menneskehandel i Thailand har han sett og erfart mye. Vi fikk hre flere grusomme historier han hadde opplevd. Det var spesielt en historie fra Thailand som satte spor i meg.

Se for deg et bordell hvor det jobber 10 jenter/damer der du mistenker at flere av dem er under 18 r. Det foregr et samarbeid med politi og andre ressurser for raide bordellet (f jentene ut av situasjonen de er i) p grunn av denne mistanken. Etter at politiet sammen med andre ressurser har raidet bordellet, viser det seg at kun en av jentene er under 18 r. Denne jenta blir sendt til et rehabiliterings senter som tar imot kvinner og barn som har gjennomgtt slike traumer. De 9 resterende jentene fr heller bot, blir satt i fengsel eller sendt hjem til hjemlandet sitt. Dette hjelper lite, da de etterhvert blir oppskt eller funnet av pimpen sin igjen og blir sendt til et nytt bordell. I flge politimannen skal det utrolig mye til for at disse jentene kommer seg ut av denne onde sirkelen.

Poenget hans var at strategien vi har per dags dato for bekjempe menneskehandel, ikke er optimal. Hvordan skal man kunne redde ei jente og forebygge at ei annen tar hennes plass? Det er dessverre ikke nok raide et bordell. Politimannens nske er heller g etter det som driver menneskehandel, nemlig penger. Han fortalte at man m etablere kontakt med ulike banker som har kunnskap om menneskers konomi og mte bruke penger p. Han mente at vi mtte se etter ulike pengemnster.

Etter denne undervisningen satt jeg igjen med en forferdelig flelse. Er det egentlig verdt det? Er det verdt kjempe for jentene nr de bare blir tatt inn i det igjen? Nr de velger g tilbake og ikke ser en annen utvei, eller blir solgt av andre familiemedlemmer, kidnappet eller lurt. Hva kan lille meg gjre mot et s stort nettverk?  

Senere den dagen beskte vi ACT Pattaya (Child advocacy center). Dette er en organisasjon som jobber med blant annet A21 som er en av de strste organisasjonene som jobber mot menneskehandel. Det var spennende beske denne organisasjonen. De ga meg et annet perspektiv p hvordan det er redde barn ut av menneskehandel.

 

 
 

Jeg mtte forandre perspektivet mitt fra redde alle sammen til "hvis jeg klarer hjelpe ei jente, s betyr det noe". Jeg fikk litt av gnisten tilbake til fortsette jobbe mot menneskehandel. Det er faktisk et liv det er snakk om!

P ettermiddagen denne uken startet vi med bar outreach. Det innebar at vi to dager i uka gikk til en bar for skape relasjoner med jentene som jobbet der. Vi delte oss inn i mindre grupper og individuelt i gruppene bestemte vi oss for hvordan vi skulle gjennomfre det. Ville vi g til samme bar hver gang eller ville vi ta en bar den ene dagen og en annen bar den andre dagen? Min gruppe valgte beske to forskjellige barer. Vi fikk utdelt en spesifikk gate vi skulle g til, ellers kunne vi velge selv hvilke to barer vi nsket beske.

I forrige innlegg nevnte jeg walking street, som er en mer glamors side av prostitusjon. De gatene vi gikk i n var noe helt annet. Alt jeg kunne se var barer. Det tok aldri slutt og alle hadde en hndfull eller flere jenter som sto klar til ta oss imot. Alle barene hadde en Mama-san. En "Mama-san" er en litt eldre kvinne som har vrt i prostitusjon lenge og har autoritet over de andre jentene i baren. Det kan vre vanskelig f kontakt med Mama-sanen, men vi var veldig heldige med barbeskene vi hadde. Vi kunne ikke bare komme til baren sitte der for snakke med jentene, vi mtte alltid kjpe en brus for at vi skulle vre verdt tiden deres. Hvis jeg kjpte noe til ei jente, mtte hun sitte med meg til hun hadde drukket det opp (det er slik menn kjper tiden til jentene mens de er i baren).

Vi beskte de ulike barene p ettermiddagen. Grunnen til dette er at kveldene dessverre er for travle for jentene til at vi kan snakke med dem. Det var heldigvis f menn i barene nr vi var der, s jentene hadde god tid til oss. Det var ei jente som fikk oppmerksomheten min med en gang. Hun hadde kommet til baren dagen fr og var helt ny der. Man kunne se p hele denne jenta at hun var svrt usikker og redd. Det var utfordrende kommunisere med henne for hun kunne ikke prate eller forst engelsk. Siden det var vanskelig kommunisere, spilte vi heller spill. Det fikk henne til smile le litt, og det varmet hjerte mitt.

Fridagen denne uka reiste vi en liten gjeng til "the Sanctuary of truth". Dette er en kjent trekirke som ligger rett ved vannet. Det var veldig interessant se denne kirken. Den hadde flere ulike graverte skulpturer over hele bygget. Det var omtrent en halvtimes kjretur for komme dit. En stor grunn til at vi reiste dit var for ri p elefantene. Selvom jeg har gjort det fr, var det gy gjre det igjen. Vi fikk ogs matet og kost med disse store flotte dyrene.

 

- se Lene 

#Thailand #reise #menneskehandel #misjonsarbeid #skole #sommer #forebyggendearbeid #opplevelse #hjelpeandre #notforsale #menneskerettigheter #menneskeverd #elefant #safari #dyr 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

se Lene Tobiassen

se Lene Tobiassen

23, Kristiansand

Studerer master grunnskolelrer p UIA. Opptatt av trening, kosthold og ikke minst ha en aktiv livsstil. Hvis du vil vite mer om meg, s kan du trykke p kategorien "Om meg" i headeren.

Follow me on bloglovin

Kategorier

Arkiv